Voldsoffererstatningen

Et statlig forvaltningsorgan beliggende i Vardø som behandler søknader om voldsoffererstatning fra personer som er påført personskade i form av straffbar voldshandling. Fullt navn på forvaltningsorganet er Kontoret for voldsoffererstatning. Virksomheten er regulert av voldsoffererstatningsloven. Erstatningsordningen er subsidiær i forhold til foreliggende forsikringer som skadelidte får utbetaling under etter voldstilfellet. Det er ikke noe vilkår at voldsmannen er kjent og/ eller at tiltalte er domfelt for forholdet. Voldsoffererstatning kan tilkjennes selv om saken henlegges, og selv om tiltalte blir frifunnet i straffedom. Fra 1.1.2001 ble voldsoffererstatningen endret fra en billighetsordning til en rettighetsordning både hva angår spørsmålet om voldsofferet skal gis erstatning, og i tilfelle med hvilket beløp, se Ot prp nr 4 (2000-2001) side 19. Det kan utmåles erstatning for personskade, ménerstatning, oppreisning, etterlatteerstatning og tingskadeerstatning. Et barn som har opplevd vold mot en nærstående person, hvor dette er egnet til å skade barnets trygghet og tillit, har rett til særskilt oppreisningserstatning etter voldsoffererstatningsloven § 6, se voldsoffererstatningsloven § 1 første ledd. Barnet kan også ha rett til personskadeerstatning og ménerstatning etter henholdsvis §§ 4 og 5. Personer som har vært utsatt for kjønnslemlestelse eller tvangsekteskap kan også tilkjennes erstatning. I forbindelse med terrorhandlingene på Utøya ble det foretatt flere endringer i voldsoffererstatningsloven med tilbakevirkende kraft regnet fra 1.1.2011. Maksimal erstatning som vil kunne utmåles fra Voldsoffererstatningen ble hevet til 60 G for handlinger som har funnet sted etter 1. januar 2011, se voldsoffererstatningsloven § 11. Maksimal voldsoffererstatning for handlinger som har funnet sted i perioden fra 1. januar 2009 til og med 31.12.2010 er begrenset til 40 G. Maksimal voldsoffererstatning for handlinger som har funnet sted før 1 januar 2009 er begrenset til 20 G. Høyesterett har i dom 9.4.2013 inntatt i Rt 2013 side 484 fastsatt at ved beregningen av maksimal erstatning skal G(runnbeløpet) på vedtakstidspunktet benyttes etter nevnte lovendring som ble gjeldende fra 1.1.2011, mens det for handlinger som har funnet sted før 1 januar 2011 er G(runnbeløpet) på skadetidspunktet som skal benyttes. Dette får betydning for hvilket maksimalbeløp som gjelder, i tillegg til selve utmålingen. I samme dom ble det fastslått at skadedlidte ikke har krav på forsinkelsesrenter av voldsoffererstatningen. Se også Erstatningsnemnda for voldsofre.