Privatrettslig monetær sanksjon i form av krav på rimelig vederlag for urettmessig utnyttelse av en rettslig posisjon, uavhengig av om den krenkede part har lidt noen erstatningsmessig skade. Slike vederlagskrav kan være lovhjemlet slik det for eksempel er i varemerkeloven § 58, som gir rettighetshaveren et ubetinget krav på vederlag for forsettlig eller uaktsom overtredelse av rettighetene. Vederlagskrav kan også være aktuelt, selv om skadevolder ikke er å bebreide for noen uaktsomhet, slik varemerkeloven § 58 tredje ledd er et eksempel på. Lovfestet vederlagskrav finner vi også i patentloven § 58 og i designloven § 40. Vederlagserstatning vil typisk kunne utgjøre det vederlag vedkommende misbruker ville ha betalt om riktig fremgangsmåte var benyttet og avtalt vederlag var betalt. Vederlagskrav må også i flere tilfeller, både i og utenfor immaterialretten, kunne tilkjennes på ulovfestet grunnlag, se Rt 1984 side 121 (West End II-dommen), Rt 1981 side 1215 (Trollheimen-dommen). Se også dommer i Rt 1980 side 243 (Tampax-dommen), Rt 2007 side 731 (Kjennelse) og RG 2006 side 1302 (Borgarting). I Rt 2007 side 817 hvor Høyesterett kom til at uaktsomhet hos krenkeren (den tidligere ansatte) ikke var nok til å utløse berikelseskrav i tilknytning til handlinger i strid med konkurranseklausul. Også betegnet berikelseskrav, men den mest korrekte/ presise begrepsbruken er at Vederlagskrav inngår sammen med Vinningsavståelseskrav i samlebetegnelsen Berikelseskrav. Se også Berikelseskrav og Vinningsavståelseskrav.
Nettjuristen.no - Forsikringsordboka.no - Helseadvokaten.no - Jusboka.no
