Betegnelse på det å beregne/ fastsette hva erstatningen skal utgjøre. Særlig brukt som begrep om beregning/ utmåling av erstatning etter personskader. Ifølge skadeserstatningsloven § 4-1 skal erstatning for tingskade og formuesskade dekke den skadelidtes økonomiske tap. Dette lovfester prinsippet om full erstatning av den skadelidtes individuelle økonomiske tap. Det skal beregnes et nettotap som skal erstattes, etter fradrag av økonomiske fordeler og besparelser som skaden medfører. Tilsvarende prinsipp for personskadeerstatning følger av skadeserstatningsloven § 4-1. For forsikringsoppgjør gjelder det samme prinsippet etter FAL § 6-1. Utmåling etter norsk rett innebærer at erstatningen skal utmåles i et konkret pengebeløp, og skadelidte kan avslå et tilbud om dekning i naturalia/ gjenstander/ ytelser for øvrig. Skadelidte står etter ulovfestet norsk erstatningsrett fritt til selv å avgjøre hvordan vedkommende vil bruke den utmålte erstatningen, og har for eksempel ingen rettslig plikt til å gjenanskaffe eller reparere, se Rt 1962 side 662. Det er visse særskilte regler som medfører plikt til reparasjoner ved forsikringsoppgjør etter brann når det er vilkårssatt, se FAL § 6-1 annet ledd, og for visse forurensningsskader, se forurensningsloven §§ 58 og 62. Se også Naturalerstatning.
Nettjuristen.no - Forsikringsordboka.no - Helseadvokaten.no - Jusboka.no
