Ordning i folketrygden innført i 1981 opprinnelig for personer som er født uføre, eller som er blitt ufør i ung alder før fylte 20 år. Aldersgrensen er senere endret til 26 år som også er dagens ordning, og det er et vilkår av vedkommende er født etter 1940. Bestemmelsen garanterer unge uføre et minstenivå av opptjening av pensjonspoeng som garanterer en minste tilleggspensjon ved uførhet/ alderspensjon. Disse garanterte pensjonspoengene kommer i tillegg til vedkommendes egne opptjente pensjonspoeng, og kan tidligst gis fra fylte 20 år. Det kreves at vedkommende var medlem i folketrygden på uføretidspunktet, se folketrygdloven § 12-2 tredje ledd bokstav a). Ifølge folketrygdloven § 3-21 første og annet ledd får denne gruppen medregnet fremtidig pensjonspoeng med minst 3,50 for hvert år vedkommendes inntektsevne/ arbeidsevne ble nedsatt. Uten slik tilleggspensjon vil de langt fleste unge uføre få ytelser tilsvarende minstepensjonister. Bestemmelser om dette er tatt inn i folketrygdloven § 3-21. Ordningen ble strammet inn fra 1.1.1998 hvor det stilles krav om at uførheten må skyldes alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert før fylte 26 år, og ikke bare at uføretidspunktet settes til før fylte 26 år. For å unngå at unge personer med mindre alvorlige lidelser ikke skal bli passivisert som trygdemottaker og i stedet søke å overvinne sitt handikap, har de i medhold av folketrygdloven § 3-21 sjette ledd rett til å prøve seg i arbeidslivet frem til fylte 36 år, uten å miste tilleggspensjonen. For unge uføre som er født i årene 1923 til og med 1940 ble det fra 1.7.1989 gitt egne litt mindre gunstigere bestemmelser i folketrygdloven § 3-22. Det garanterte poengtallet er gradert fra 1,60 pr år for den eldste gruppen til 3.30 poeng for de som er født i årene 1931 til og med 1940.
Nettjuristen.no - Forsikringsordboka.no - Helseadvokaten.no - Jusboka.no
