Betegnelse på hvor stor medisinske uførhet en person har fått fastsatt etter Sosialdepartementets invaliditetstabell inntatt i forskrift om ménerstatning ved yrkesskade av 21.4.1997 nr 373. Denne uføregraden er avgjørende for størrelsen på erstatningsutbetalingen for ménerstatning og for ulykkesforsikringer. Uføregrad er også en betegnelse på hvor stor ervervsmessig (yrkesmessig, inntektsmessig) uførhet en person har. Denne uføregraden er avgjørende for størrelsen på erstatningsutbetalingen under for eksempel ansvarsforsikringer som dekker økonomisk tap i form av lidt og fremtidig inntektstap, uførepensjonsforsikringer og gjeldsforsikringer. Uføregrad er dessuten en betegnelse i folketrygdloven §§ 12-7 og 12-8 på differansen mellom inntekt før uførhet (IFU) og inntekt etter uførhet (IEU), se også forskrift om fastsetting og endring av uføregrad i forhold til pensjonsgivende inntekt av 25.3.1997 nr 266. I NAV fastsettes to uføregrader, en som angir den generelle inntektsmessige uføregraden, og en som angir den yrkesskaderelaterte uføregraden.
Nettjuristen.no - Forsikringsordboka.no - Helseadvokaten.no - Jusboka.no

