Stortingsrepresentantpensjon

Betegnelse på den pensjonsordning stortingsrepresentanter og varerepresentanter er omfattet av i medhold av stortingspensjonsloven, som omfatter alderspensjon, uførepensjon, etterlattepensjon og ventegodtgjørelse. Ordningen administreres av Statens Pensjonskasse, med unntak av bestemmelsene om ventegodtgjørelse som administreres av Stortingets presidentskap. For å få rett til pensjon må stortingsrepresentanten ha deltatt i minst 3 ordentlige storting, som hver må ha vart i minst 6 måneder. Full alderspensjon i form av 66 % av den årlige godtgjørelsen ytes etter 12 år på Stortinget, og stortingsrepresentanten kan kreve pensjon fra fylte 65 år. Kortere tid på Stortinget medfører en forholdsmessig reduksjon av pensjonen. Det er en egen 75-års regel som innebærer at når summen av representantens alder og funksjonstiden på Stortinget er 75 år, trer pensjonsrettighetene i kraft tidligere enn grensen på 65 år. Tid som statsråd teller med i beregningen ved uttak av stortingsrepresentantpensjon etter 75-års regelen. Tidligere stortingsrepresentanter med minst 3 års opptjening beholder rettigheter til stortingsrepresentantpensjon i form av rett til Oppsatt pensjon (tilsvarer fripoliserett). Det utbetales et barnetillegg på 10 % for hvert barn undre 18 år. Uførepensjon utgjør samme beløpsmessige størrelse som alderspensjonen, med tilhørende nedtrappingsplan, gradert etter uføregraden. Ved kortere funksjonstid enn 12 år blir uførepensjonen redusert forholdsmessig. For øvrig gjelder tilsvarende regler som for andre medlemmer i Statens Pensjonskasse. Inntreffer uførheten i en valgperiode, beregnes pensjonen på grunnlag av full opptjeningstid så sant det antall storting representanten ville ha rukket å delta i frem til pensjonsalderen på 65 år hadde tillatt dette. Det utbetales et barnetillegg på 10 % for hvert barn under 18 år. Gjenlevende ektefelle eller registrert partner vil ha rett til ektefellepensjon hvis stortingsrepresentanten dør. Barn under 20 år har rett til barnepensjon. Fraskilte kan ha rett til ektefellepensjon, mens samboere ikke har rett til dette. Utbetalingene samordnes etter samordningsloven. Den 10.12.2009 vedtok Stortinget at det vil bli innført en ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, samt høyesterettsdommere, sivilombudsmannen og riksrevisor, som bygger på hovedlinjene i ny folketrygd og som betegnes «byggeklossmodellen». Slikt forslag er ennå (pr 6.12.10) ikke fremmet.

id:#910
Opprinnelig forklart:
28.4.2010

Ajourført:

Forsikringsordboka.no - mye mer enn kun en ordbok

Adv Bjørnar Eilertsen – forsikringsspesialisten som står bak Forsikringsordboka.no kan bistå i alle typer skadesaker i forsikring; innbo-/bygningsskader, personskader, yrkesskader/-sykdom, trafikkuhell, pasientskader, ulykke, voldshendelser etc, reiseskader, ansvarsskader, rettshjelpsaker etc, enten du er dekket via en kollektiv forsikring (via arbeidsgiver, organisasjon etc) eller har privat forsikring.

Svært ofte kan du ha krav på større utbetaling enn det forsikringsselskapet vil utbetale eller har utbetalt til deg.

Visste du at...

Trenger du hjelp med din sak?

Bruk kontaktskjemaet og send en kort beskrivelse av hva du trenger hjelp til, så kommer jeg tilbake til deg ved første anledning. Det koster ingenting å få en førstegangsvurdering av om du har en sak eller ei.

Kontaktskjema

Ønsker du å vite hvordan jeg kan hjelpe deg? Les noen av kundehistoriene.

Tips meg gjerne om det er ord du savner forklaring på innen forsikring/pensjon, så skal jeg sa hva jeg kan gjøre.