Betegnelse på en langsiktig spareforsikringsform kjent fra første halvdel av 1900-tallet, som ble innført i Norge gjennom det danske forsikringsselskapet Dansk Spare-Selskap. Dette selskapet var etablert i 1913 og hadde i løpet av kort tid fått en stor kundemasse i Danmark. Forsikringstakerne kunne holde egne patenterte og leverte spareur i gang ved regelmessig sparing hvor beløpet ble puttet på spareurets sparekasse, for å hindre at uret stoppet eller for å kunne føre datoen en dag fremover mekanisk ved en hendel på baksiden av urene. Et spareur kunne typisk kreve sparing/ myntinnkast av 10 øre pr dag, eventuelt 1 krone i uken. Forsikringsselskapets representant var den eneste som hadde nøkkel til dette spareuret, og de kom og tømte det en gang i måneden eller en gang pr kvartal. Ved den avtalte spareperiodes utløp ble sparebeløpet utbetalt til forsikringstakeren, med tillegg av eventuelt overskudd som forvaltningen av midlene hadde medført. I tillegg ble forsikringskundene eiere av de aktuelle spareurene. Slik spareursforsikring hadde også normalt en enkel livsforsikringsdekning tilknyttet, hvor de etterlatte fikk utbetalt avtalt sparebeløp hvis forsikringstakeren døde innen spareperiodens utløp. Forsikringsselskapene hadde både interne og eksterne urmakere tilknyttet for å håndtere reparasjoner og klargjøring av disse spareurene. Urene ble produsert i hovedsak i Tyskland, og det ble naturligvis leveringsproblemer under og rett etter 2. verdenskrig. Forsikringsformen ble gradvis avviklet etter 2. verdenskrig og utover på 1950-tallet.
Nettjuristen.no - Forsikringsordboka.no - Helseadvokaten.no - Jusboka.no
