Forkortelse for Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger. SOP ble opprettet med virkning fra 1.2.1965 etter forhandlinger mellom Den norske lægeforening og Sosialdepartementet, og er organisert som en stiftelse under stiftelsesloven som er under tilsyn av Arbeids- og sosialdepartementet. Pensjonsordningen for leger har over en periode på ca 45 år eksistert som en bredt anlagt sosial sikringsordning for privatpraktiserende leger. Det er et krav etter vedtektene at man har avlagt medisinsk embetseksamen og arbeider eller har arbeidet som lege her i landet tidligst regnet fra tidspunkt som tiltrådt turnuslege, og i minst 3 år har vært medlem av folketrygden. Legeforeningens sekretariat ved generalsekretæren fungerer som pensjonsordningens forretningsfører. Det noe spesielle med ordningen er at legene eller andre ikke foretar noen innskudd til den. Ordningen blir i stedet finansiert ved tilskudd fra folketrygden i samsvar med bestemmelsene i Statsavtalen (Avtale mellom Staten, Kommunenes Sentralforbund og de regionale helseforetakene på den ene side og Den norske lægeforening på den andre side). Frem til 1993 ble det satt av store beløp til SOP som ledd i de årlige tarifforhandlingene med Staten, mens overføringene etter dette tidspunktet har vært meget små. Ytelsene til blant annet alderspensjon og uførepensjon har blitt gradvis redusert som følge av et økt antall leger i ordningen og fravær av innskudd og inntekter. Leger som er medlemmer av ordningen får økonomisk støtte ved avbrudd i sin private legepraksis som følge av sykdom og permisjon i forbindelse med fødsel og/ eller adopsjon eller fravær som en følge av alvorlig sykt/ pleietrengende barn. SOP yter også de privatpraktiserende leger pensjonsytelser i form av alderspensjon, uførepensjon, ektefellepensjon og barnepensjon, samt engangsstønad til etterlatte ved legens død. Nivået på disse pensjonsytelsene ligger på det offentlig ansatte leger har rett til ifølge Statens Lønnsregulativ. For år 2010 utgjør dette et pensjonsgrunnlag på NOK 550.000, noe som gir en brutto alderspensjon på NOK 363.000. Alderspensjonen er livslang fra fylte 67 år. Nivået på avbruddsytelsene ligger for 2010 på en maksimal brutto inntektskompensasjon på NOK 874 572 og en maksimal brutto utgiftskompensasjon på NOK 711.900. Engangsstønaden til ektefelle ved et medlems død med full opptjeningstid (35 år) ligger på 2 G det vil si NOK 145 762, og til et dødsbo på 1/2 G tilsvarende NOK 36 441. Det skjer en samordning med ytelser fra folketrygden og offentlige eler private tjenestepensjoner. SOP har hjemmesider på sop.no. Som en følge av Pensjonsreformen er det foreslått å redusere ytelsene fra SOP, hvor blant annet leger som har fått autorisasjon etter 1.1.1993 mister retten til alderspensjon og ektefellepensjon. Denne gruppen leger får også lavere avbruddsytelser enn leger autorisert før 1.1.1993. De beholder imidlertid avbruddsytelser det ikke er mulig å tegne privat avbruddsforsikring mot knyttet til fødsel og adopsjon. Det er dessuten foreslått at den livslange alderspensjonen fra fylte 67 år alternativt kan tas ut over 10 år frem til fylte 77 år, og helt fra fylte 62 år. Tilpasningene er nødvendig for at ordningene ikke skal forsvinne pga manglende økonomisk dekning. Privatpraktiserende leger anbefales nå av SOP å tegne egen privat avbruddsforsikring. Ektefellepensjonen vil gradvis fjernes. Se også Legeforetakenes Pensjonsordning.
Nettjuristen.no - Forsikringsordboka.no - Helseadvokaten.no - Jusboka.no

