Skadeforsikringsdirektivene

Første skadeforsikringsdirektiv vedtatt i 1973 (Rådsdirektiv 73/ 239/ EØF) fastsetter flere grunnleggende krav til konsesjon og tilsyn med skadeforsikringsselskaper. Andre skadeforsikringsdirektiv opprinnelig vedtatt i 1988 (Rådsdirektiv 88/ 357/ EØF) inneholder visse endringer i første direktiv og fastsetter flere nye bestemmelser. Tredje skadeforsikringsdirektiv fra 1992 (Rådsdirektiv 92/ 49/ EØF) gjør endringer i både første og andre direktiv og inneholder en rekke nye bestemmelser. Bestemmelsene i første og tredje skadedirektiv om solvensmarginkrav og solvensmarginkapital ble endret ved Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/ 13/ EF av 5.3.2002 om endring av første skadedirektiv med hensyn til solvensmarginkrav for foretak innen annen forsikring enn livsforsikring (Solvens 1). Det er også vedtatt et reassuransedirektiv – Europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/ 68/ EF av 16.11.2005 om gjenforsikring og om endring av rådsdirektiv 73/ 239/ EØF og 92/ 49/ EØF og av direktiv 98/ 78/ EF og 2002/ 83/ EF – som ble implementert i norsk rett fra 1.7.2008. I NOU 2008:20 Skadeforsikringsselskapenes virksomhet Vedlegg 3 er det gjort et forsøk på å konsolidere de tre skadeforsikringsdirektivene i ett samlet dokument. Det viktigste formålet med skadeforsikringsdirektivene har vært å legge forholdene til rette for en større grad av fri flyt av kapital og fri etableringsrett innenfor forsikringssektoren, med sikte på å få gjennomført et felles skadeforsikringsmarked innenfor EØS. Skadeforsikringsdirektivene gjelder adgangen til å starte og utøve selvstendig næringsvirksomhet innenfor direkte forsikring som ikke er livsforsikring, slik det fremgår av første skadeforsikringsdirektiv avdeling I. Dette omfatter koassuranse, men ikke indirekte forsikring/ reassuranse. Grensen mellom skadeforsikring, livsforsikring og kredittforsikring fremgår av den angivelse av forsikringsklasser som et skadeforsikringsselskap kan gis konsesjon til, i henhold til vedlegg til andre skadeforsikringsdirektiv. I motsetning til hva som er tilfelle for livsforsikrings- og bankdirektivene, er det ennå ikke (pr 5.12.2010) etablert konsoliderte versjoner av de vedtatte skadeforsikringsdirektivene. Den 22.4.2009 godkjente EU-parlamentet Rammedirektivet vedrørende et nytt solvensdirektiv (Solvens 2), som består av en rekke nye regler om kapitalkrav mv. samt en konsolidering av de eksisterende direktiver. Det nye konsoliderte forslaget betyr at de nye reglene som er foreslått samt innholdet i de 14 gjeldende EU-direktiver innen skadeforsikring, livsforsikring, reassuranse, forsikringsgrupper og opphør av forsikringsvirksomhet, vil utgjøre én samlet tekst. Formålet med det fremlagte forslaget er å få et regelverk som er bedre tilpasset risikoen i det enkelte skade- og livsforsikringsselskap slik det er gjennomført i det nye kapitaldekningsregelverket for banker og investeringsselskaper. Solvens 2-reglene er ment å sørge for bedre beskyttelse av forsikringstakerne, styrke konkurranseevnen for EUs forsikringsbransje samt allokere de tilgjengelige ressursene bedre. De nye reglene ventes å være operative fra 2012. Se også Solvens 2.