Betegnelse i erstatningsretten på en skriftlig fagkyndig vurdering av faktiske forhold som gjerne foretas av medisinske spesialister (leger, psykiatere, psykologer og annet helsepersonell), se tvisteloven § 25-1. Sakkyndigerklæring benyttes gjerne i personskadesaker hvor partene er uenige om forhold av medisinsk karakter eller andre forhold som krever sakkyndighet. I slike tilfeller kan retten oppnevne én eller flere sakkyndige etter tvisteloven § 25-3. Partene har også anledning til selv å føre private sakkyndige vitner, se tvisteloven § 25-6. De sakkyndiges oppgave/ verv er å klargjøre faglige premisser for den avgjørelse som domstolen skal fatte, men domstolen er ikke bundet av de sakkyndiges vurdering. Sakkyndigerklæringer vil i personskadesaker normalt ha en avgjørende betydning for sakens utfall og erstatningens størrelse. Mandatet for de sakkyndiges arbeid og utredning fastsettes av domstolen, se tvisteloven § 25-4. I NOU 2000:23 Forsikringsselskapers innhenting, bruk og lagring av helseopplysninger ble det foreslått å anvende et standardisert mandat for de medisinsk sakkyndige i personskadesaker. For en kritisk vurdering av dette foreslåtte standardiserte mandatet – se Pål Mitsem i Lov og Rett, 2004 side 264-284.
Nettjuristen.no - Forsikringsordboka.no - Helseadvokaten.no - Jusboka.no
