Særaldersgrense

Betegnelse på særskilt fastsatt og avvikende (lavere) aldersgrense som definerer når arbeidstakeren har rett til å gå av med pensjon fra folketrygden. Begrunnelsen for slik særaldersgrense er at arbeidet medfører usedvanlige fysiske eller psykiske belastninger eller stiller spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper som svekkes med høy alder. Slik lavere aldersgrense kan følge av innskuddspensjonsloven § 7-1 med tilhørende forskrift til innskuddspensjonsloven av 22.12.2000 nr 1413 § 4-1, av aldersgrenseloven, av særskilte vedtak av Fornyings- og administrasjonsdepartementet eller av Stortinget ved større grupper eller personell av prinsipiell betydning, av særlovgivning for øvrig eller av tariffavtaler. Som eksempel på særaldersgrenser kan nevnes at blant annet flypiloter og dykkere har 55 år, brannkonstabler, ambulansesjåfører og polititjenestemenn har 60 år, yrkessjåfører har 62 år og sykepleiere har 65 år. Lov om personell i Forsvaret av 2.7.2004 nr 59 fastsetter en særaldersgrense for yrkesbefal på 60 år. Svært lav særaldersgrense finner vi i lov om pensjonsordning for ballettdansere, sangsolister og korsangere ved Den Norske Opera av 21.8.1998 nr 65, hvor særaldersgrensen for ballettdansere er 41 år, for sangsolister 52 år og for korsangere 56 år. I offentlig tjenestepensjonsordning er det som generell regel adgang til fratre med alderspensjon 3 år før aldersgrensen når summen av alder og tjenestetid er 85 år (85-års regelen). Anslagsvis 15 % av alle medlemmene i Statens Pensjonskasse, og anslagsvis 20 % av arbeidstakerne innenfor det statlige tariffområdet har særaldersgrense.