Det følger av § 1 nr 1 bokstav l i Trafikkreglene (Forskrift om kjørende og gående trafikk av 21.3.1986 nr 747) – som gjelder for all trafikk på veg, at elektriske rullestoler ikke anses som kjøretøy forutsatt at de er konstruert for en hastighet som ikke overstiger 15 km/t, veier mindre enn 250 kg og har en lengde som ikke overstiger 180 cm eller en bredde på maksimalt 85 cm. Brukeren/ føreren av den elektriske rullestolen regnes da som gående i trafikken, se Trafikkreglenes § 2 nr 3 bokstav b. Det ble samtidig innført en særskilt unntak fra forsikringsplikten i Forskrift om unntak fra forsikringsplikt av 13.6.2024 nr 725 § 1, som unntar slike rullestoler fra plikten til å tegne trafikkforsikring etter BAL § 15. Det gjelder ingen fast promillegrense for brukere av slike elektriske rullestoler, men det følger av < href="https://lovdata.no/lov/1965-06-18-4/§3">vegtrafikkloven § 3 at rullestolbrukere skal ferdes hensynsfullt og varsomt uten å forstyrre eller hindre trafikken, så det ikke kan oppstå fare eller skade. Det følger av Trafikkreglene § 19 nr 3 at fører av elektriske rullestoler plikter og holde god avstand og tilnærmet gangfart ved passering av gående på gangveg, fortau eller i gangfelt. Denne bestemmelsen ble innført fra 30.10.2020, samtidig som høyeste tillatte hastighet for slike rullestoler økte fra 10 km/t til 15 km/t. Økningen ble begrunnet med at en økning av maksimal konstruktiv hastighet vil kunne føre til en bedre og enklere hverdag for rullestolbrukere, noe som igjen kan føre til forbedret livskvalitet.
Er rullestolen konstruert for en hastighet høyere enn 15 km/t, eller har en egenvekt over 250 kg, eller har en lengde over 180 cm eller bredde over 85 cm, regnes den imidlertid som kjøretøy. Dette får også som konsekvens at eieren av den elektriske rullestolen plikter å tegne obligatorisk trafikkforsikring (ansvarsforsikring) i medhold av bilansvarsloven § 15. Den lovpålagte ansvarsforsikring dekker personskader på fører og andre skadelidte uten noen beløpsgrense, samt tingskader (skader på biler, bygninger, utstyr, gjenstander, klær etc) som påføres andre inntil 100 millioner NOK, men ikke skader på den elektriske rullestolen selv. Ansvaret følger bilansvarsloven og er et objektivt ansvar uten krav om skyld. Det er ingen egenandel på den lovpliktige ansvarsforsikring. I tillegg til lovpålagt ansvarsforsikring inneholder en typisk elektrisk rullestolforsikring typisk en rettshjelpforsikring, samt tilleggsdekninger for brann- og tyveriskade (inkludert naturskade) og kaskoforsikring. Kaskoforsikringer for elektriske rullestolsforsikringer kan ha unntak for skade som alene rammer batterier, herunder kortslutning, oppheting eller annen årsak som ikke fører til åpen ild. Kaskoforsikringer vil også kunne inneholde en førerulykkesforsikring som på nærmere vilkår gir utbetaling ved medisinsk invaliditetsgrad og død. Bruker/ fører av slike hurtigere/tyngre elektriske rullestoler vil ikke regnes som gående etter Trafikkreglenes § 2 nr 3 bokstav b, men vil være å anse som kjørende. I tillegg til forsikringsplikten får dette blant annet som konsekvens at man som hovedregel ikke kan benytte fortau og gangveg, og at den elektriske rullestolen må registreres.
Det er i utgangspunktet eieren av slike hurtigere/tyngre rullestoler som har forsikringsplikten. Som en konsekvens av den lovpålagte ansvarsforsikringen på slike hurtigere/ større rullestoler som regnes som kjøretøy, vil personer som blir rammet av en skade den elektriske rullestolen forvolder ha krav på full erstatning for sitt totale tap, selv om den skadeforvoldende rullestolen ikke hadde noen gyldig trafikkforsikring (ansvarsforsikring). Ansvarsforsikringen følger de alminnelige reglene etter bilansvarsloven, og omfatter også personskade på brukeren av den elektriske rullestolen som for eksempel blir alvorlig skadet i et skadetilfelle som følge av egen bruk. I tillegg til personskade på brukeren dekkes typisk skade på klær og andre vanlige bruksting (ipod, mobiltelefon, briller, klokker etc) som brukeren har på seg – eller med seg – på kjøreturen som reisegods. Ved manglende lovpliktig forsikringsdekning kan de skadelidte holde Trafikkforsikringsforeningen ansvarlig for hele sitt økonomiske tap. Trafikkforsikringsforeningen er ansvarlig overfor skadelidte, og vil for andre kjøretøy holde eieren ansvarlig gjennom regress. For førere av elektriske rullestoler som har en hastighet eller størrelse som gjør at de anses som kjøretøy, kan imidlertid Trafikkforsikringsforeningen fremme regress overfor eieren av rullestolen.
En rekke rullestolbrukere benytter rullestoler fra NAV Hjelpemiddelsentralen, og det er da NAV som er eier av rullestolen. NAV må også da selv sørge for å forsikre sine rullestoler og sørge for at elektriske rullestoler som måtte kreve lovpliktig trafikkforsikring faktisk har det. Avvik fra dette kan tenkes der NAV og brukeren har inngått egen avtale hvor brukeren påtar seg forsikringsplikten.
Rullestoler som ikke er elektriske, eller elektriske rullestoler med en elektrisk hjelpemotor som er innenfor kravene i Trafikkreglene § 1 nr 1 bokstav l, og eies av rullestolbrukeren selv, vil normalt være omfattet av alminnelige innboforsikringer. Det er også mulig å tegne en egen skadeforsikring i form av en gjenstandsforsikring for slike rullestoler, for eksempel hvis de er særlig kostbare og har en verdi som overskrider eventuelle sumbegrensninger i innboforsikringen, eller hvis innboforsikringen ikke omfatter disse. Elektriske rullestoler som er så raske eller så store at de regnes som kjøretøy, vil derimot normalt ikke være dekket av alminnelige innboforsikringer.
