Betegnelse i erstatningsretten på en type økonomisk tap som enten innebærer at det er oppstått et tap som ikke står i sammenheng med noen ting- eller personskade, eller det er tap som ikke står i sammenheng med noen ting- eller personskade som har rammet samme skadelidte. Sistnevnte betegnes også som «tredjemannsskade». Eksempler på rene formuestap er typisk omsetningstap, tap som følge av brudd på konkurranse-/ markedsføringslovgivning, tap som følge av manglende kontraktstildeling på grunn av uriktig informasjon fra tredjemann, tap som følge av at uriktige regnskapstall er lagt til grunn. I norsk erstatningsrett er det ikke entydig avklart i hvilken grad og i hvilket omfang de rene formuestapene oppstått utenfor kontrakt (delikt-tilfellene) er erstatningsmessig etter det alminnelige uaktsomhetsansvaret (culpa). Dommen i Rt 1991 side 1335 som stiller spørsmål ved om denne type tap overhode er erstatningsrettslig vernet, går nok for langt i forhold til hva som er praksis i dag. Lovforarbeidene har noen antydninger om at det må bli opp til domstolene/ rettspraksis å ta stilling til graden og omfanget av dette vernet. Eksempler på relevant rettspraksis for rene formuestap har vi i Rt 1981 side 462 (Malvik-dommen), Rt 1990 side 1235 (Fiskarbank-dommen) og Rt 1992 side 453 (Furunkulose-dommen). Det er en viss sprik i juridisk teori om rene formuestap prinsipielt skiller seg fra integritetsskader. Den gjeldende oppfatning i erstatningsretten i dag er at det ikke gjelder noen generell regel om ansvar ved enhver uaktsomhet (som ved ting- og personskader), og at det stilles andre/ skjerpede krav til begrensning av utstrekningen av slikt ansvar. Man kan hente adskillig støtte fra rettspraksis knyttet til tredjemannsskader, se spesielt Rt 2006 side 690 (Lillestrøm-dommen). Adekvansvurderingen blir i praksis en viktig begrensende faktor for et slikt ansvar, se for eksempel dommene i Rt 2008 side 1078 (ACE-dommen), Rt 1996 side 1473 (Skjerping bru-dommen) og Rt 2005 side 65 (KILE-dommen). Hvor sikkert og direkte tapet er kan ha betydning, se Rt 2007 side 425 (Rikstoto-dommen). Også vurderingen av i hvilken grad skadelidte selv har utsatt seg for risikoen vil også ha betydning, se Rt 2010 side 24 (Hanekleivtunnel-dommen).
Nettjuristen.no - Forsikringsordboka.no - Helseadvokaten.no - Jusboka.no

