Betegnelse i erstatningsretten på en type økonomisk tap som enten innebærer at det er oppstått et tap som ikke står i sammenheng med noen ting- eller personskade, eller det er tap som ikke står i sammenheng med noen ting- eller personskade som har rammet samme skadelidte. Sistnevnte betegnes også som «tredjemannsskade». Eksempler på rene formuestap er typisk omsetningstap, tap som følge av brudd på konkurranse-/ markedsføringslovgivning, tap som følge av manglende kontraktstildeling på grunn av uriktig informasjon fra tredjemann, tap som følge av at uriktige regnskapstall er lagt til grunn. I norsk erstatningsrett er det ikke entydig avklart i hvilken grad og i hvilket omfang de rene formuestapene oppstått utenfor kontrakt (delikt-tilfellene) er erstatningsmessig etter det alminnelige uaktsomhetsansvaret (culpa). Dommen i Rt 1991 side 1335 som stiller spørsmål ved om denne type tap overhode er erstatningsrettslig vernet, går nok for langt i forhold til hva som er praksis i dag. Lovforarbeidene har noen antydninger om at det må bli opp til domstolene/ rettspraksis å ta stilling til graden og omfanget av dette vernet. Eksempler på relevant rettspraksis for rene formuestap har vi i Rt 1981 side 462 (Malvik-dommen), Rt 1990 side 1235 (Fiskarbank-dommen) og Rt 1992 side 453 (Furunkulose-dommen). Det er en viss sprik i juridisk teori om rene formuestap prinsipielt skiller seg fra integritetsskader. Den gjeldende oppfatning i erstatningsretten i dag er at det ikke gjelder noen generell regel om ansvar ved enhver uaktsomhet (som ved ting- og personskader), og at det stilles andre/ skjerpede krav til begrensning av utstrekningen av slikt ansvar. Man kan hente adskillig støtte fra rettspraksis knyttet til tredjemannsskader, se spesielt Rt 2006 side 690 (Lillestrøm-dommen). Adekvansvurderingen blir i praksis en viktig begrensende faktor for et slikt ansvar, se for eksempel dommene i Rt 2008 side 1078 (ACE-dommen), Rt 1996 side 1473 (Skjerping bru-dommen) og Rt 2005 side 65 (KILE-dommen). Hvor sikkert og direkte tapet er kan ha betydning, se Rt 2007 side 425 (Rikstoto-dommen). Også vurderingen av i hvilken grad skadelidte selv har utsatt seg for risikoen vil også ha betydning, se Rt 2010 side 24 (Hanekleivtunnel-dommen).

id:#1620
Opprinnelig forklart:
19.9.2010

Ajourført:

Forsikringsordboka.no - mye mer enn kun en ordbok

Adv Bjørnar Eilertsen – forsikringsspesialisten som står bak Forsikringsordboka.no kan bistå i alle typer skadesaker i forsikring; innbo-/bygningsskader, personskader, yrkesskader/-sykdom, trafikkuhell, pasientskader, ulykke, voldshendelser etc, reiseskader, ansvarsskader, rettshjelpsaker etc, enten du er dekket via en kollektiv forsikring (via arbeidsgiver, organisasjon etc) eller har privat forsikring.

Svært ofte kan du ha krav på større utbetaling enn det forsikringsselskapet vil utbetale eller har utbetalt til deg.

Visste du at...

Trenger du hjelp med din sak?

Bruk kontaktskjemaet og send en kort beskrivelse av hva du trenger hjelp til, så kommer jeg tilbake til deg ved første anledning. Det koster ingenting å få en førstegangsvurdering av om du har en sak eller ei.

Kontaktskjema

Ønsker du å vite hvordan jeg kan hjelpe deg? Les noen av kundehistoriene.

Tips meg gjerne om det er ord du savner forklaring på innen forsikring/pensjon, så skal jeg sa hva jeg kan gjøre.