Redningsplikt

Sikredes plikt til å gjøre det som med rimelighet kan ventes av vedkommende for å avverge eller begrense et tap som truer med å ramme en forsikret interesse. Det må være overhengende fare for at forsikringstilfellet skal inntre. Redningsplikten vil også omfatte de som sikrede kan identifiseres med etter FAL § 4-11. Det er krav til hva som med rimelighet kan forventes/ kreves av sikrede, og normalt kreves det ikke så store eller risikofylte tiltak. Sperring av SIM-kort ved tyveri av mobiltelefon, fjerning av skadeutsatt løsøre fra kjeller ved vanninntrengning og fjerning av bil fra flomutsatt område er eksempler på hva som kan kreves av redningstiltak fra sikrede. Noen tilsvarende redningsplikt finnes ikke i personforsikring. Forsikringskunden bryter dermed ikke FAL § 13-12 ved å unnlate å gå til lege, eller søke behandling for en sykdom som er i ferd med å utvikle seg. I syke- og ulykkesforsikring kan forsikringsselskapet i grovt uaktsomme tilfeller reagere med avkortning av erstatningen etter FAL § 13-9. Forsikringsselskapet kan etter FAL § 13-12 pålegge den forsikrede tiltak som vil begrense omfanget av selskapets ansvar, mot å dekke utgiftene ved tiltaket. Det er en forutsetning at tiltaket ikke gjør et urimelig inngrep i friheten til å råde over egen person, for eksempel underkaste seg et operativt inngrep. Se også Nødverge.