Redegjøringsplikten

Betegnelse på den plikt den som vil fremme krav mot forsikringsselskapet har til å fremlegge de opplysninger, dokumenter og andre bevis som selskapet trenger for å kunne ta stilling til kravet og utbetale forsikringsoppgjøret. Også betegnet opplysningsplikten. Bestemmelser om dette finner vi for skadeforsikring i FAL § 8-1 og i personforsikring i FAL § 18-1. Nevnte to bestemmelser benytter i ordlyden begrepet «opplysningsplikten ved skadeoppgjøret», men i tråd med professor dr. juris Hans Jacob Bull sin betegnelse i boka «Forsikringsrett», 2008 benyttes her begrepet Redegjøringsplikt om denne plikten knyttet til skade-/ forsikringsoppgjøret. Redegjøringsplikten i skadeforsikring påligger den som har status som sikret etter forsikringsavtalen, se FAL § 8-1 første ledd. Alle som fremmer krav mot selskapet vil ha selvstendig redegjøringsplikt. I den grad forsikringsselskapet trenger samtykke fra sikrede til å innhente opplysninger direkte fra en tredjeperson, må samtykkeerklæringen begrenses til det som er nødvendig på hvert trinn i saken. Dette setter forbud mot en generell fullmakt som omfatter alt som forsikringsselskapet kan komme til å trenge på et senere stadium. Det følger dessuten at forsikringsselskapenes samtykkeerklæringer skal tilfredsstille kravene til samtykke etter personopplysningsloven § 2 nr 7. Dette innebærer at samtykket skal være en frivillig, uttrykkelig og informert erklæring, og av praktiske grunner må et slikt samtykke være i skriftlig form. Et slikt samtykke kan av sikrede trekkes tilbake når som helst, men vil da gjerne medføre at forsikringsselskapet vil kunne hevde at det ikke har mottatt de opplysninger som er nødvendig for å ta stilling til kravet. I ansvarsforsikring er sikrede den hvis erstatningsansvar er dekket ifølge FAL § 1-2 bokstav c), det vil si skadevolder, og skadelidte er ikke omfattet av redegjøringsplikten i FAL § 8-1. Skadelidte kan ikke bli møtt med at manglende eller ufullstendige opplysninger er i strid med denne redegjøringsplikten, og forsikringsselskapet kan ikke avslå krav fra skadelidte under en ansvarsforsikring med å henvise til at det bevisst er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger etter FAL § 8-1 fjerde ledd. Skadelidte i ansvarsforsikring vil heller ikke tape sitt erstatningskrav mot forsikringsselskapet hvis sikrede (skadevolder) bevisst gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til forsikringsselskapet, se FAL § 7-6 fjerde ledd annet punktum. Forsikringsselskapet har plikt til å gi den som fremmer krav innsyn i opplysninger om saken og medisinske vurderinger det har utarbeidet eller innhentet i saken, med mindre det må holdes skjult for å forebygge, etterforske, avsløre eller rettslig forfølge straffbare handlinger. Denne plikten omfatter ikke selskapets interne vurderinger i saken, se Ot prp nr 41 (2007-2008) side 101-102. I personforsikring påligger redegjøringsplikten den som vil fremme krav, noe som kan være så vel forsikringstaker, begunstigede, panthavere eller de berettigede etter FAL § 15-1. Redegjøringsplikten kan ikke strekkes så langt at det fra forsikringsselskapet stilles krav om at en forbruker først må fremlegge dokumenter som ikke med rimelighet kan anses som relevante for kravets berettigelse, eller systematisk å unnlate å svare på relevant korrespondanse for å hindre forbrukeren i å utøve sine avtalefestede rettigheter, da et slikt krav vil komme i konflikt med markedsføringslovens «svarteliste» over ulovlig aggressiv handelspraksis, se forskrift om urimelig handelspraksis av 1.6.2009 nr 565 § 1 nr 27. Se også Informasjonsplikten, Opplysningsplikten, Objektive risikoforutsetninger og Handlingsklausul.