Betegnelse på en faktor som brukes ved beregning av tilleggspensjon som angir opptjeningsgraden i folketrygden. Pensjonspoeng er grunnlaget for hvilken alderspensjon man får utbetalt fra folketrygden. Pensjonspoeng fastsettes én gang i året og baserer seg på medlemmets pensjonsgivende inntekt fastsatt av ligningsmyndighetene ved den årlige ligningen fra og med året medlemmet fyller 17 år og til og med året vedkommende fyller 69 år. Pensjonspoeng oppnås når man har pensjonsgivende inntekt i året som overstiger Grunnbeløpet. Man får full opptjening av pensjonspoeng for all inntekt mellom 1 G og 6 G. For inntekt mellom 6 G og 12 G gir kun 1/3 av denne inntekten pensjonspoeng. Inntekt over 12 G gir ikke opptjening av pensjonspoeng. Den maksimale størrelsen på pensjonspoeng noen kan opptjene i løpet av ett år er 7. Beregning av pensjonspoeng er regulert i folketrygdloven §§ 3-12 til 3-15. For pensjonsgivende inntekt inntil 6 G beregnes pensjonspoeng ved å ta inntekten minus G (gjennomsnittlig G i året) og så dele summen på G: (pensjonsgivende inntekt – G) / G = pensjonspoeng. Hvis pensjonsgivende inntekt er mellom 6 G og 12 G beregnes de årlige pensjonspoengene etter følgende formel: ((6 x G) + ((pensjonsgivende inntekt – (6 x G)) /3) – G)/ G = pensjonspoeng.
Nettjuristen.no - Forsikringsordboka.no - Helseadvokaten.no - Jusboka.no
