Oppreisning

Betegnelse i erstatnings- og forsikringsretten på erstatning som skal dekke skade av ikke-økonomisk art, se skadeserstatningsloven § 3-5. Det er et krav om at det ved forsett eller grov uaktsomhet er voldt en personskade eller tilføyd krenking eller utvist mislig adferd som nevnt i konkret angitte straffelovsbestemmelser. Hvis flere er ansvarlig for oppreisningserstatning er de som hovedregel solidarisk ansvarlig etter hovedregelen i skadeserstatningsloven § 5-3 nr 1. Oppreisningserstatning er normalt unntatt fra de fleste forsikringsdekninger, dog ikke for bilansvarsdekningen. Også betegnet som erstatning for tort og svie, tort og smerte mv. Andre enn gjerningsmannen selv kan som hovedregel ikke bli ansvarlig for oppreisningserstatning, noe som innebærer at dette ansvaret ikke kan bli aktuelt for gjerningsmannens arbeidsgiver, oppdragsgiver eller ansvarsforsikringsselskapet. Oppreisningserstatningen har en sammensatt funksjon, jf Rt 2010 side 1203. For det første skal den virke som en «straff». Dernest skal den gi skadelidte en oppreisning for den krenkelse vedkommende har vært utsatt for. Slik oppreisningserstatning har også en ideell funksjon ved at den uttrykker samfunnets misbilligelse av handlingen. Oppreisningserstatningen skal kompensere for både psykiske og fysiske lidelser, se Rt 2008 side 50. I dommen inntatt i Rt 2010 side 1203 har Høyesterett fastslått et normert beløp på NOK 200.000 i oppreisningserstatning til alle kategorier av etterlatte hvor gjeningsmannen har voldt en annens død ved forsettlig drap. Dette var en vesentlig økning fra det tidligere nivået på NOK 120.000 som Høyesterett hadde lagt seg på i Rt 2001 side 274. I Rt 2010 side 1203 ble det foretatt en vesentlig reduksjon ned til NOK 20.000 som følge av at domfelte gjerningsmann var psykotisk i gjerningsøyeblikket. Høyesterett har åpent for at enkelte tilfeller kan være så særegne at de ikke egner seg for slik normert erstatning, se Rt 2002 side 481 (erstatning til to mindreårige barn etter fars giftdrap av deres mor) og premiss 45 i Rt 2010 side 1203. I etterkant av dommen i (Finanger I-dommen) ble det foretatt en lovendring hvor den tidligere bestemmelsen i BAL § 7 tredje ledd bokstav b) ble opphevet som stridende med motorvognforsikringsdirektivene. I etterkant av dette var det reist spørsmål ved om også øvrige bestemmelser i BAL var i strid med motorvognforsikringsdirektivene. Lovgiver kom til at også den tidligere bestemmelsen i BAL § 6 annet ledd, som unntok oppreisningskrav for ikke-økonomisk skade etter skadeserstatningsloven § 3-5 fra forsikringsdekning, var i strid med EØS-retten. EFTA-domstolen hadde i en rådgivende uttalelse 20.6.2008 i sak C. Nguyen vs Norge lagt til grunn at dette var i strid med EØS-retten. Fra 1.7.2009 ble derfor det personlige oppreisningsansvaret (erstatning for ikke-økonomisk skade) etter skadeserstatningsloven § 3-5 inkludert i den lovpliktige dekningen under den obligatoriske trafikkansvarsforsikringen. Lovendringen ble gjennomført ved innføringen av et nytt annet punktum i BAL § 4, samt at den tidligere bestemmelsen i BAL § 6 annet ledd ble opphevet. Lovendringen innebærer at skadelidte kan kreve oppreisningserstatning direkte fra forsikringsselskapet så langt bestemmelsen i skadeserstatningsloven § 3-5 er oppfylt, det vil si at skadevolderen har utvist grov uaktsomhet eller forsett. En juridisk person (foretak, selskap, sammenslutning, forening mv) kan likevel bli ansvarlig for egne handlinger etter organansvaret, noe Høyesterett må anses å ha fastslått/ avklart i og i . I voldsoffererstatningsloven § 6 er det gitt tilsvarende bestemmelser som gir rett til oppreisning for voldsofferet innenfor en samlet totalerstatning på maksimalt 40 G. Oppreisningsbeløpet vil normalt ikke kunne reduseres som følge av lemping, se . Det kan også tilkjennes oppreisning som følge av uberettiget straffeforfølging, se Uberettiget straffeforfølgingserstatning. Særskilt oppreisningserstatning er dessuten hjemlet i enkelte lover, herunder åndsverkloven § 55 første ledd for tilfeller hvor rettighetshaverens opphavsrettighet er krenket forsettlig eller grovt uaktsomt.