Betegnelse på begrepet benyttet i finansforetaksloven kapittel 21 på det offentligrettslige rammeverket for håndtering av betalings- og soliditetsproblemer i finansinstitusjoner, herunder forsikringsforetak og pensjonsforetak. Instituttet «offentlig administrasjon» benyttes i stedet for gjeldsforhandling og konkurs i forsikringsforetak, pensjonsforetak og visse holdingforetak i forsikringskonserner som ikke kommer til anvendelse etter finansforetaksloven § 21-8.
I motsetning til ved konkurser i vanlige virksomheter vil ikke de kundene, forsikringstakerne, sikrede eller de skadelidte under ansvarsforsikringer risikere å ikke ha noen å holde ansvarlig, selv om forsikringsforetaket får betalings- eller soliditetsproblemer slik at det blir satt under offentlig administrasjon. Kunder, forsikringstakere, sikrede og skadelidtes krav under forsikringsavtalene er sikret full oppfyllelse via egne sikringsordninger som er finansiert av alle forsikringsselskapene etter deres markedsandel, se finansforetaksloven kapittel 20A. Aksjonærer og kreditorer uten tilstrekkelig sikkerhet for sitt krav vil risikere å tape på en offentlig administrasjon i et forsikringsforetak.
De mest kjente tilfellene av forsikringsforetak som er satt under offentlig administrasjon eller har blitt tvunget til andre løsninger er:
- Star Forsikring ble satt under offentlig administrasjon den 20.1.1993 på grunn av økonomiske problemer særlig med langhalede risikoutsatte bransjer. Som største kreditor ble Den norske Bank midlertidig eier av forsikringsselskapet med sikte på å finne kjøpere. Protector Forsikring endte til slutt med å overta Star Forsikrings norske portefølje som inngikk i Atlantica-porteføljen fra og med 1.4.1993, mot å overta ansvaret for en underbalanse på 32 millioner NOK og arbeidsgiveransvaret for 22 ansatte. Atlantica-porteføljen var i hovedsak inngående reassuranse. Den øvrige sjøforsikringsporteføljen i den norske virksomheten (Triton-porteføljen) ble satt under offentlig administrasjon den 2.4.1993
- UNI Storebrand AS – holdingsselskapet i forsikringskonsernet UNI Storebrand ble 25.8.1992 satt under offentlig administrasjon etter at det samme dag hadde varslet betalingsstans. Det var altså ikke et forsikringsselskap som ble satt under offentlig administrasjon. Bakgrunnen var et omfattende og hurtig oppkjøp av 28 % av aksjene i det svenske børsnoterte forsikringskonsernet Skandia Group for til sammen 4,7 milliarder NOK. Skandia var på denne tiden nordens største forsikringskonsern med en forvaltningskapital på 160 milliarder SEK. Oppkjøpet ble gjennomført med 1,1 milliarder hver av skadeforsikringsselskapet og livsforsikringsselskapet, 0,7 milliarder fra UNI Storebrand International Insurance AS og til slutt 1,4 milliarder NOK fra morselskapet UNI Storebrand ASA. Sistnevnte aksjer var finansiert med kortsiktige lån. Aksjene ble kjøpt fra svenske SE-Banken som ikke hadde nådd frem med sine planer om en fusjon mellom SE-Banken og Skandia Group. SE-Banken og UNI Storebrand-konsernet planla å dele opp Skandia Group, hvor UNI Storebrand skulle overta skadeforsikringsvirksomheten og den internasjonale reassuransevirksomheten (med unntak av den amerikansk-baserte reassuransen) mens SE-Banken skulle overta livsforsikringsvirksomheten. Denne planen falt bort, og etter forgjeves forsøk på å få til en alternativ løsning i samarbeid med det danske forsikringskonsernet Hafnia, med støtte fra det finske forsikringskonsernet Pohjola, ble aksjeposten værende i UNI Storebrand-konsernet. Etter et generelt fall i aksjemarkedet, og et betydelig kursfall på aksjene i Skandia, maktet ikke morselskapet UNI Storebrand ASA å refinansiere de kortsiktige lånene. De var en rent holdingsselskap med eierskap til datterselskapene uten realiserbare aktiva. Hafnia erklærte betalingsstans den 18.8.1992 som følge av egne finansielle problemer, og Storebrand varslet betalingsstans 25.8.1992.
- det rendyrkede fripoliseselskapet Silver Forsikring ASA ble satt offentlig administrasjon 17.2.2017 pga problemer med nye kapitalkrav som var innført fra 2016, og dårlige økonomiske resultatet som ikke i tilstrekkelig grad sikret de 20 000 pensjonskundene
- det børsnoterte skadeforsikringsselskapet INSR Insurance Group ASA (hadde store finansielle problemer som følge av store underskudd over flere år, ble varslet 26.6.2020 fra Finanstilsynet om at de vurderte å tilbakekalle autorisasjonen, men unngikk offentlig administrasjon som følge av at forsikringsvirksomheten ble satt under styrt forsert avvikling. Avlistet fra Oslo Børs 16.5.2022 og leverte tilbake forsikringslisensen den 27.3.2022, samtidig som det endret navn til Insr ASA.
,
,
, og
.
Frem til 1.1.2016 var betalings- og soliditetsvansker og offentlig administrasjon av forsikringsselskaper og andre finansforetak regulert i banksikringsloven kapittel 4.
Under tidligere lovgivning var det også betegnelse på det rettslige institutt som benyttes for å håndtere situasjoner hvor finansinstitusjoner i Norge fikk alvorlige betalingsproblemer. Det var ikke adgang til å åpne konkurs eller alminnelig gjeldsforhandling i et forsikringsselskap, se banksikringsloven § 4-2. I stedet kunne forsikringsselskapet settes under offentlig administrasjon hvis det ikke klarte å oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfalt, ikke var i stand til å oppfylle gjeldende kapitaldekningskrav i samsvar med pålegg fra Finanstilsynet, eller hvis eiendeler og inntekter til sammen ikke var tilstrekkelige til fullt ut å dekke forpliktelsene, se banksikringsloven § 4-3. Tre måneder etter at et slikt vedtak om offentlig administrasjon var truffet i et skadeforsikringsselskap, opphørte alle skadeforsikringer å gjelde etter banksikringsloven § 4-12. Bestemmelsene om betalings- og soliditetsvansker og offentlig administrasjon i banksikringsloven kapittel 3 og 4 omfattet alle finansinstitusjoner med hovedsete i Norge, herunder morselskap i finanskonsern, se banksikringsloven § 1-3 første ledd. Hvis et morselskap i et forsikringskonsern ble satt under offentlig administrasjon, var det gitt nærmere regler i en egen Forskrift om administrasjon av morselskap i forsikringskonsern av 24.8.1992 nr 629.
