Norsk Pasientskadeerstatning

Offentlig organ som behandler erstatningssaker fra pasienter som er påført skader under behandling i institusjon under spesialisthelsetjenesten eller i kommunehelsetjenesten, under ambulansetransport, eller av helsepersonell som yter helsehjelp i henhold til offentlig autorisasjon eller lisens, personer som opptrer på vegne av disse, personer som har rett til å utøve yrke som helsepersonell midlertidig i Norge uten norsk autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning, eller andre personer som er fastsatt i forskrift. Forkortes ofte til NPE. Forløperen til NPE kom fra Sverige hvor man allerede i 1975 hadde etablert en frivillig avtalebasert forsikringsløsning for pasientskadene. I en Regjeringskonferanse 26.1.1987 besluttet den norske Regjeringen å iversette en prøveordning som skulle gi erstatning for behandlingsskader i offentlige somatiske sykehus, samt i private sykehus som omfattes av fylkeskommunale helseplaner eller får sine utgifter dekket over statsbudsjettet. Arbeidet med å etablere en slik ordning pågikk gjennom 1987, herunder fastsette regler for erstatning. Norges Forsikringforbund hadde i samarbeid med flere skadeforsikringsselskaper tilbudt seg å etablere en forsikringsdekning som blant annet skulle dekke sykehuseieres ansvar overfor pasienter, men dette var ikke i samsvar med Regjeringens vedtak. Kommunal Landpensjonskasse (KLP) tilbød seg å administrere ordningen kjent som Norsk Pasientskadeerstatning – NPE, og det ble inngått en avtale mellom daværende Sosialdepartementet og KLP. Ordningen med NPE trådte i kraft fra 1.1.1998. Det skulle gå lang tid før ordningen ble lovregulert. Ansvaret for NPE ble fra 1.7.1992 utvidet til å gjelde kommunelegetjenesten og psykiatriske sykehus. Fra 1.1.2003 ble ordningen med NPE lovregulert i pasientskadeloven, samtidig som ordningen ble utvidet til å omfatte hele den offentlige helsetjenesten. KLP trådte fra dette tidspunktet ut av rollen som administrator av ordningen. Ved en senere lovvendring fikk NPE også ansvaret for pasientskadene i den private helsetjenesten fra 1.1.2009. Ordningen er i Norge en «pay as you go»-løsning hvor de fire store regionale helseforetakene (Helse Sør-Øst, Helse Vest, Helse Midt og Helse Nord), kommunene (kommunehelsetjenesten), fylkeskommunene (hva angår den offentlige tannhelsetjenesten) og Staten hver for seg dekker sin andel av erstatningsutbetalingene fra NPE, se pasientskadeloven § 7. Driftskostnadene dekkes over statsbudsjettet. Pasientskader i privat sektor baseres på fondsfinansiering, ved at det enkelte helsepersonell betaler et tilskudd til NPE avhengig av hvilken type risiko de har, se pasientskadeloven § 8. Tilskuddet tilpasses de samlede utbetalinger over ordningen. Se også Pasientskadenemnda.

id:#639
Opprinnelig forklart:
10.3.2010

Ajourført:

Forsikringsordboka.no - mye mer enn kun en ordbok

Adv Bjørnar Eilertsen – forsikringsspesialisten som står bak Forsikringsordboka.no kan bistå i alle typer skadesaker i forsikring; innbo-/bygningsskader, personskader, yrkesskader/-sykdom, trafikkuhell, pasientskader, ulykke, voldshendelser etc, reiseskader, ansvarsskader, rettshjelpsaker etc, enten du er dekket via en kollektiv forsikring (via arbeidsgiver, organisasjon etc) eller har privat forsikring.

Svært ofte kan du ha krav på større utbetaling enn det forsikringsselskapet vil utbetale eller har utbetalt til deg.

Visste du at...

Trenger du hjelp med din sak?

Bruk kontaktskjemaet og send en kort beskrivelse av hva du trenger hjelp til, så kommer jeg tilbake til deg ved første anledning. Det koster ingenting å få en førstegangsvurdering av om du har en sak eller ei.

Kontaktskjema

Ønsker du å vite hvordan jeg kan hjelpe deg? Les noen av kundehistoriene.

Tips meg gjerne om det er ord du savner forklaring på innen forsikring/pensjon, så skal jeg sa hva jeg kan gjøre.