Nødverge

Begrep i straffeloven § 48 som innebærer at en ellers straffbar handling er straffri dersom den er foretatt for å avverge et ulovlig (rettsstridig) angrep. Nødverge kan utøves både for å forsvare seg mot angrep på person og på bygninger/ løsøre, og det er ikke nødvendig at det er ens egne ting en forsvarer. For at nødverge skal være lovlig må nødhandlingen ha vært nødvendig for å avverge eller forsvare seg mot angrepet. Nødvergehandlingen må ikke gå lenger enn det som etter forholdene fremstår som nødvendig. Nødvendig skadeforvoldelse i form av nødrett mot annen person eller gjenstand blir skadevolder erstatningsansvarlig for etter skadeserstatningsloven § 1-4 første punktum. I Rt 2012 side 5 (Nødverge-dommen) la Høyesterett til grunn at skadevolderen er objektivt ansvarlig for alle nødhandlinger som fører til skade, uavhengig av om avvergehandlingen rettet seg mot en virkelig eller en innbilt fare. Å godta nødhandlinger som lovlige har sitt motstykke i å pålegge erstatningsansvar for dem. Nødvendig skadeforvoldelse på person eller gjenstand som faren truet fra blir skadevolderen ikke pliktig å erstatte, se skadeserstatningsloven § 1-4 annet punktum. Unntaket i skadeserstatningsloven § 1-4 annet punktum kommer bare til anvendelse dersom avvergehandlingen rettes mot en person eller ting som faktisk forårsaket faren. Høyesteretts begrunnelse er at den skadelidte som selv har utløst den skadevoldende avvergehandling, ikke har noe rimelig krav på erstatning. Vilkårene for nødverge fremgår av § 48 i almindelig borgerlig straffelov av 22.5.1902 nr 10 (straffeloven) og av § 18 i lov om straff av 20.5.2005 nr 28 (ny straffelov), som ennå ikke er satt i kraft.