Benyttet forkortelse for det statlige organet Arbeids- og velferdsetaten. Denne etaten er en sammenslåing av det tidligere Aetat og trygdeetaten. NAV har ansvaret for gjennomføringen av arbeidsmarkeds-, trygde- og pensjonspolitikken. Etaten skal også forvalte arbeidsmarkedsloven, folketrygdloven (med unntak av kapittel 5), og andre lover hvor oppgaver er lagt til NAV, og sikre rett ytelse til den enkelte. Etaten har ansvaret for å følge opp og kontrollere tjenester, ytelser og utbetalinger. Etaten ledes av Arbeids- og velferdsdirektoratet, se NAV-loven § 3. Arbeids- og velferdsforvaltningen er et overliggende samlebegrep som omfatter både den statlige Arbeids- og velferdsetaten (NAV) og de delene av kommunens tjenester som inngår i de felles lokale NAV-kontorene. Arbeids- og velferdsforvaltningens oppgaver er regulert i NAV-loven § 13, og omfatter alle de oppgavene som tidligere lå hos Aetat og trygdeetaten. I tillegg omfattes den økonomiske sosialhjelpen som er kommunenes ansvar etter den tidligere sosialtjenesteloven kapittel 5 og 5A (økonomisk stønad og kvalifiseringsprogram med tilhørende stønad), og kommunens obligatoriske oppgaver i form av ansvaret for å skaffe midlertidig botilbud etter den tidligere sosialtjenesteloven § 4-5. Fra 1.1.2010 ble de tidligere kapitlene 5 og 5A samt § 4-5 i sosialtjenesteloven opphevet og videreført i ny lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen av 18.12.2009 nr 131. Av denne nye loven fremgår det nå at NAV-kontoret også skal gi opplysning, råd og veiledning om økonomiske spørsmål som kan bidra til å løse eller forebygge økonomiske problemer, se § 17. Kontoret har også plikt til å ivareta rettighetene stønadsmottakere har til individuell plan, se § 28. NAV-kontorets oppgaver ble ved nevnte lov fra og med 1.1.2010 dessuten utvidet til å omfatte kommunens obligatoriske oppgaver i form av ansvaret for å skaffe midlertidig botilbud. Fra 1.1.2009 ble det ved innføring av folketrygdloven § 21-4b åpnet for utveksling av taushetsbelagte mellom NAV og finansinstitusjoner, herunder forsikringsselskaper. Slik utveksling har som formål å forebygge trygdemisbruk og forhindre forsikringssvindel, og kan skje begge veier uten hinder av taushetsplikten. Det er fastsatt særskilte regler som utdyper hvordan slik utveksling skal skje i forskrift om utveksling av opplysninger mellom Arbeids- og velferdsetaten og pensjonsinnretninger, forsikringsselskaper og andre finansinstitusjoner av 11.3.2009 nr 294. Folketrygdloven § 21-4b fjerde ledd fastslår at den som opplysningene gjelder ikke skal gjøres kjent med at det utleveres opplysninger. Datatilsynet har imidlertid med hjemmel i personopplysningsloven § 46 pålagt NAV å endre sine rutiner slik at pasientene gis informasjon etter personopplysningsloven § 20 når det samles inn slike helseopplysninger.

id:#623
Opprinnelig forklart:
7.3.2010

Ajourført:

Forsikringsordboka.no - mye mer enn kun en ordbok

Adv Bjørnar Eilertsen – forsikringsspesialisten som står bak Forsikringsordboka.no kan bistå i alle typer skadesaker i forsikring; innbo-/bygningsskader, personskader, yrkesskader/-sykdom, trafikkuhell, pasientskader, ulykke, voldshendelser etc, reiseskader, ansvarsskader, rettshjelpsaker etc, enten du er dekket via en kollektiv forsikring (via arbeidsgiver, organisasjon etc) eller har privat forsikring.

Svært ofte kan du ha krav på større utbetaling enn det forsikringsselskapet vil utbetale eller har utbetalt til deg.

Visste du at...

Trenger du hjelp med din sak?

Bruk kontaktskjemaet og send en kort beskrivelse av hva du trenger hjelp til, så kommer jeg tilbake til deg ved første anledning. Det koster ingenting å få en førstegangsvurdering av om du har en sak eller ei.

Kontaktskjema

Ønsker du å vite hvordan jeg kan hjelpe deg? Les noen av kundehistoriene.

Tips meg gjerne om det er ord du savner forklaring på innen forsikring/pensjon, så skal jeg sa hva jeg kan gjøre.