Betegnelse på foreløpig fem ulike EU-direktiver og EF-direktiver. I senere direktiver er det foretatt endringer i foregående. I hele Europa er det gjennom direktivene blitt et krav om ansvarsforsikring (tilsvarende den norske trafikkforsikringen) for alle motorvogner. Alle land har imidlertid ikke et objektivt ansvar for skader motorvogner gjør, slik vi har i Norge. Dette innebærer at du kan risikere å stå uten noe ansvarlig forsikringsselskap å holde ansvarlig hvis du bli påkjørt til fots i utlandet, hvor bilføreren ikke kan holdes erstatningsrettslig ansvarlig for skaden etter lovgivningen på skadestedet. Befinner du deg i egen bil vil imidlertid ansvarsforsikringen på din egen motorvogn alltid dekke skader motorvognen forvolder på alle personer i bilen, andre personer, bygninger, ting og gjenstander. Direktivene har bidratt til å harmonisere/ samkjøre lovgivningen i hele EØS-området. Se også to eksempler på hvordan Motorvognforsikringsdirektivene har vært avgjørende for dommer fra Høyesterett, og påfølgende lovendringer under ordene Medvirkning og Oppreisning. Det første motorvognforsikringsdirektiv – (Rådsdirektiv 72/ 166/ EØF av 24.4.1972) – inneholder bestemmelser om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om ansvarsforsikring for motorvogn og kontroll med at forsikringsplikten overholdes. Direktivet påla medlemsstatene å innføre obligatorisk ansvarsforsikring for motorvogner hjemmehørende på vedkommende stats territorium. I det andre motorvognforsikringsdirektiv – (Rådsdirektiv 84/ 5/ EØF av 30.12.1983) – ble både nivået og innholdet i medlemsstatenes obligatoriske ansvarsforsikring ytterligere harmonisert. Det ble blant annet pålagt at den obligatoriske ansvarsforsikringen for motorvogner også måtte dekke tingskade. Dessuten pålegges medlemsstatene å sørge for at hver stat oppretter en institusjon som skal betale erstatning til skadelidte hvor motorvognulykker er forårsaket av uforsikrede eller ukjente kjøretøyer. Det tredje motorvognforsikringsdirektiv – (Rådsdirektiv 90/ 232/ EØF av 14.5.1990) – inneholder bestemmelser om ytterligere tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om ansvarsforsikring for motorvogn. Det ble her gitt regler om at personer som blir innblandet i en trafikkulykke så snart som mulig har krav på å få vite navnet på forsikringsselskapene som er involvert som ansvarsforsikrere i ulykken. Videre blir skadelidte sikret et eget organ å forholde seg til ved uenighet mellom forsikringsselskapene om hvem som er ansvarlig. Dessuten blir det fastsatt at forsikringspremien som betales for ansvarsforsikringen skal dekke skader som oppstår i hele EØS-området. Det fjerde motorvognforsikringsdirektivet – (Europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/ 26/ EF av 16.5.2000) – gjelder alle land som tilhører EØS samt øvrige land som er med i Grønt Kort-systemet. Dette direktivet gir førere av motorvogner flere viktige rettigheter i forbindelse med fremming av krav og dekning av tap ved trafikkuhell innenfor EØS-området. Direktivet sikrer de som lider skade eller tap viktige rettigheter som ellers i praksis ikke ville kunne la seg gjennomføre ved grenseoverskridende saksbehandling. Direktivet sikrer for det første at du har krav til å forholde deg til den andre bileierens forsikringsselskap på et annet språk enn norsk. Du har rett til å korrespondere og snakke med det ansvarlige forsikringsselskapets representant her i Norge på norsk. Du har også krav på at behandlingen av ditt erstatningskrav skjer her i Norge. Det femte motorvognforsikringsdirektivet – (Europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/ 14/ EF av 11.5.2005) – er et rent endringsdirektiv. Direktivet endrer de fire forutgående motorvognsdirektivene samt andre skadeforsikringsdirektiv (Rådsdirektiv 88/ 357/ EØF), og innebærer en ytterligere styrking av skadelidtes posisjon i ansvarsforsikring for motorvogn. I direktivet presiseres det blant annet at en passasjer ikke kan bli nektet forsikringsdekning hvis vedkommende visste eller burde visst at føreren av motorvognen var påvirket av alkohol eller andre rusmidler på ulykkestidspunktet. Dette er tilsvarende lovendringen som ble gjennomført i Norge med virkning fra 2001. Ansvarsgrensen for tingskader ble økt til EURO 1 million, som i norsk BAL § 9 ble gjennomført ved å sette grensen til NOK 10 millioner. Femte motorvognforsikringsdirektiv innebærer også at medlemsstatene må sikre at dette minstebeløpet for dekning ikke svekkes over tid, og det anbefales en klausul om regelmessig ajourføring i henhold til den europeiske konsumprisindeksen (EKPI) som offentliggjøres i Eurostat i medhold av rådsforordning (EF) nr 2494/ 95 av 23.10.1995 om harmoniserte konsumprisindekser.
Nettjuristen.no - Forsikringsordboka.no - Helseadvokaten.no - Jusboka.no
