Betegnelse på et begrep benyttet i forsikringsnæringen for å angi at handlingene til forsikringskundene lettere kan observeres av dem selv enn av forsikringsselskapet. Dette er også betegnet som Skjulte handlinger og Insitamentsproblemet. Moralsk hasard er antakelig et større problem i skadeforsikring enn i livs- og pensjonsforsikring, men det finnes i begge typer. Et eksempel på moralsk hasard kan være en boligsforsikringskunde med fullverdiforsikring som har problemer med å få solgt boligen sin til en akseptabel pris. I slike tilfeller kan kunden bli fristet til å ta lettere på brannsikringen/ -forebygging enn ellers, med kunnskap om at erstatningsoppgjøret vil kunne innebære en fristende realisasjon av verdien i boligen. Dette er et eksempel på et generelt problem i forsikringsnæringen som består i asymmetrisk informasjon. Asymmetrien består i at forsikringskundene sitter på mer/ mer presis informasjon enn forsikringsselskapet som skal ta en økonomisk veddemål på risikoen ved å prise denne. Et illustrerende eksempel kan være forskjellen mellom en forsikringskundes kunnskap om egen helse og helsemessige svakheter, i forhold til hva forsikringsselskapet får vite ved tegning av en uføre- eller livsforsikring. Moralsk hasard og Antiseleksjon er de to sentrale forklaringsvariablene for slik asymmetri i forsikring. Et velkjent forsøk på å motvirke problemene med moralsk hasard-problematikken er bruk av bonus-systemet i bilforsikring. Det er neppe noen tvil om at reduksjonen i bonus, og muligheten for malus, virker skadeforebyggende. Moralsk hasard betegner den ugunstige handlingen fra forsikringskundens side. Dette i motsetning til ugunstig utvalg som betegner en skjult egenskap i porteføljen. Se også Asymmetrisk informasjon og Antiseleksjon.
Nettjuristen.no - Forsikringsordboka.no - Helseadvokaten.no - Jusboka.no
