Lemping

Betegnelse på et generelt erstatningsrettslig prinsipp som innebærer at det erstatningsansvaret en skadevolder er ilagt kan reduseres eller falle bort basert på en skjønnsmessig helhetsvurdering. Det er inntatt regler for lemping i skadeserstatningsloven § 5-2. Ifølge bestemmelsen kan erstatningsansvaret lempes når retten under hensyn til skadens størrelse, den ansvarliges økonomiske bæreevne, foreliggende forsikringer og forsikringsmuligheter, skyldforhold og forholdene ellers finner at ansvaret virker urimelig tyngende for den ansvarlige. Det samme gjelder når det i særlige tilfelle er rimelig at den skadelidte helt eller delvis bærer skaden. I Rt 1997 side 883 har Høyesterett beskrevet lempingsinstituttets hovedrammer. Et eksempel fra Høyesterett på vurdering av lemping av erstatningsansvaret har vi i Rt 2008 side 1354 i den såkalte NOKAS-saken. En tidligere ustraffet vekter som hadde gitt hovedmannen bak NOKAS-ranet opplysninger om NOKAS, ble dømt til tre års fengsel, og i tillegg dømt medansvarlig overfor forsikringsselskapet If Skadeforsikring NUF for et erstatningskrav på i overkant av NOK 51,4 millioner. Domfelte hevdet forgjeves at det var grunnlag for lemping, men nådde ikke frem fordi det ikke ble ansett som urimelig tyngende. Ved slike alvorlige forbrytelser er skyldforholdet tillagt avgjørende vekt mot lemping også i tidligere saker, se Rt 2005 side 901 (bombedommen i Drammen) hvor et erstatningsansvar på NOK 285 millioner ikke ble lempet. Et eksempel hvor retten foretok lemping under tvil med tett innpå 50 % har vi i Rt 2004 side 165 (brannstifterdommen). Her hadde brannstifteren handlet forsettlig, men handlingen fremsto som meningsløs og uten noe forståelig motiv, og skjedde mest sannsynlig som en innskytelse i en noe forvirret tilstand. Se også Rt 2010 side 93 hvor lemping er anvendt for YFFs regressansvar overfor en ansatt eneaksjonær i sitt eget aksjeselskap. Lemping vil normalt ikke være aktuelt for et idømt oppreisningsbeløp, se Rt 1997 side 883.