Opplysninger som belyser kredittverdighet eller økonomisk vederheftighet. Med bakgrunn i personopplysningsforskriften § 4-3 kan kredittopplysninger kun utleveres til den som har saklig behov for slike opplysninger. Bestemmelsen er gjennom Datatilsynets praksis også fortolket slik at den begrenser hvordan mottakeren kan benytte opplysningene etter at de er utlevert. Personvernnemnda har i sitt vedtak 1.6.2005 i PVN-2004-8 i en klagesak fra et forsikringsselskap på Datatilsynets konsesjoner lagt til grunn at forsikringsselskapene ikke har saklig grunn til å anvende kredittopplysninger (opplysninger om betalingsanmerkning og andre kredittopplysninger) ved risikovurdering av nye kunder, så lenge det ikke foreligger et kredittelement. Dette på tross av at forsikringsselskapene mener å kunne påvise en statistisk sammenheng mellom betalingsudyktighet og skadehyppighet. Skadeforsikringsselskapene har også en plikt til å la kundene ha anledning til enkelt å kunne sjekke pris på forsikringer uten å måtte avgi 11-sifret fødselsnummer. Forsikringsselskapet bragte saken inn til fornyet behandling i Personvernnemnda etter at de mente de kunne bevise at data om betalingsanmerkninger ville gi signifikant bedring av risikomodellen til forsikringsselskapene. Personvernnemnda opprettholdt imidlertid sin vurdering i sin uttalelse 16.2.2011 i PVN-2010-6 idet nemnda etter en grundig analyse av aktuarrapporten ikke var enig i at dette beviste selskapenes påstand om at data om betalingsanmerkninger ville gi signifikant bedring av risikomodellen til selskapene.
Nettjuristen.no - Forsikringsordboka.no - Helseadvokaten.no - Jusboka.no

