Kreditorvern

Betegnelse på et vern i forhold til mottakerens kreditorer (både enkeltforfølgende kreditor og konkursbo) som en forsikringsutbetaling under egne forsikringer kan ha, og betegnelse på det vern den erstatningsberettigede etter en personskade kan ha under egen eller andres forsikringsdekninger. Det er gitt bestemmelser om kreditorvern i personforsikring i FAL kapittel 16. Forsikringssummer som utbetales gjenlevende, begunstigede, barn eller andre etter forsikredes dødsfall er vernet mot avdødes kreditorer, se FAL § 16-1 annet ledd. Men bestemmelsen gir ingen vern mot mottakerens egne kreditorer, som kan ta beslag etter de alminnelige regler. Kreditorvernet omfatter både risikodelen og sparedelen av et sammensatt personforsikringsprodukt, ved at også sparekapitalen regnes som «forsikringssum» etter FAL § 16-1. Kreditorvernet i personforsikring gjelder som hovedregel til vern av både fysiske og juridiske personer. Kreditorvernet gjelder både i forsikringstiden (for de dekninger som har en økonomisk verdi som kan tjene til gjeldsdekning, herunder livsforsikringer med gjenkjøpsverdi) og etter at forsikringstilfellet er inntruffet. Ved forsikringsytelser som forfaller som følge av annet enn dødsfall, for eksempel uførekapital og ulykkesforsikring er kreditorvernet begrenset til ett år fra forfall. I slike tilfeller gjelder kreditorvernet også kun krav mot selskapet. Med en gang forsikrede har mottatt beløpet kan kreditorene ta beslag i midlene fordi det da ikke lenger er et krav mot selskapet. For livrente- og pensjonsforsikringer er det også et vern mot kreditorer, og disse er vernet på samme måte som utleggsfriheten for lønnskrav etter dekningsloven § 2-7 første ledd. For personskadeerstatninger har kreditorene også en noe begrenset adgang til å ta slikt beslag i et erstatningskrav som den skadde har i vente som erstatning eller oppreisning for skade på vedkommendes legeme eller helse eller for tap av forsørger, se dekningsloven § 2-7 annet ledd bokstav f). Tilsvarende bestemmelse gjelder for kreditorers beslagsrett i den berettigedes pensjoner eller andre ytelser etter folketrygdloven, sosialtjenesteloven mv, se dekningsloven § 2-7 annet ledd bokstav e). Bestemmelsen omfatter erstatningskrav uavhengig av om det er rettet direkte mot forsikringsselskap(ene) og/ eller mot skadevolder(ne). Kreditorene kan kun ta beslag i den del av slik erstatning som går utover den andel av erstatningen som den skadde med rimelighet trenger til underhold av seg selv om sin husstand. Ved avgjørelsen av hva den skadde med rimelighet trenger for seg selv om sin husstand skal den skaddes og husstandens samlede inntekter tas i betraktning, dog ikke kapitalinntekter, se Rt 1994 side 870. Hva som er en rimelig standard på den skaddes utgifter må avgjøres konkret skjønnsmessig i det enkelte tilfellet. Det følger av NOU 1983:56 Lov om avtaler om personforsikring side 135 at løpende utbetaling av dagpenger under individuelle sykeforsikringer, og krav på utbetaling under en ulykkesforsikring, er vernet av bestemmelsen i dekningsloven § 2-7 annet ledd bokstav f). Beslagsbegrensningen omfatter derimot ikke den skaddes eventuelle individuelle kapitalforsikringer, eller erstatningskrav vedkommende har for påført ærekrenkelse eller krenkelse av privatlivets fred. Utleggspant kan derfor tas i slik erstatning slik det ble gjort i Rt 1981 side 909 og Rt 1990 side 747. Den berettigede kan også verne seg mot kreditorbeslag ved utlegg og ved konkurs ved å fremsette begjæring overfor Stiftelsestilsynet om sperring av erstatningsbeløp mv som er omfattet av dekningsloven § 2-7 annet ledd bokstavene d) til og med h), se dekningsloven § 3-9. Slik begjæring kan også fremsettes etter at beslag er foretatt, men da innen en frist på 1 måned.