Kontoordning

Betegnelse på en alternativ organisering av en forsikringsavtale som skreddersys den enkelte kunde. Også betegnet kontoforsikring og spesialløsninger. Utviklingen av captive-selskapene i 1970-årene førte til at man i Sverige utviklet et nytt produkt, en såkalt kontoforsikring (kontoordning). Dette produktet tilbys av forsikringsselskapene til større kunder i næringslivet, for å la kundene nyte godt av noen av fordelene med et captive, uten at kundene skal måtte etablere slikt captive selv. Bedrifter med en desentralisert myndighets- og beslutningsstruktur har gjerne organisert virksomheten inn i flere selvstendige datterselskaper med eget resultatansvar. Av naturlige grunner vil den totale risikoevnen for dette konsernet være større enn risikoevnen til hvert enkelt datterselskap. En optimalisering av risikoevnen for bedriften bør bedriftsøkonomisk ideelt sett foretas på konsernnivå. Tanken med kontoordning/ kontoforsikring er å tilby et produkt/ tjeneste som sikrer optimal risikostyring for konsernet, samtidig som man ikke fratar det enkelte datterselskap ansvaret for egen risikostyring. Det finnes flere ulike varianter av kontoordninger/ kontoforsikringer/ spesialløsninger. Felles for alle løsningene er at forsikringsselskapet på et eller annet vis administrerer forsikringstakers risikotaking. I enkelte ordninger dekkes hele forsikringsansvaret av forsikringstaker-/ kunden selv (ren kontoordning) mens i andre ordninger påtar selskapet seg noe av forsikringstakers risiko. Kontoordningene organiseres gjerne slik at forsikringsselskapene fronter mot reassurandørene, slik at det er mulig (for bedriften) å gjenforsikre sin risikotaking. En vanlig benyttet ordning er at konsernet bestemmer seg for valg av ett forsikringsselskap. Hvert datterselskap inngår sin egen forsikringsavtale med forsikringsselskapet, ut fra sine ønsker og muligheter i forhold til sin risikostyring. Dette er selvstendige og i utgangspunktet uavhengige forsikringsavtaler. Inn i hver enkelt avtale med datterselskapet inkluderes særlige bestemmelser for å tilpasse seg kontoforsikringen. I tillegg inngår morselskapet i konsernet en avtale med samme forsikringsselskap som inkluderer en såkalt kontoordning/ -forsikring. Morselskapet blir dermed med gjennom en egen selvstendig forsikringsavtale, hvis nærmere innhold blir påvirket av datterselskapenes forsikringsavtaler. I denne avtalen tar morselskapet en del av risikoen for de enkelte datterselskaper, uttrykt i en avtalt egenandel/ egenforsikring/ selvassuranse som er høyere enn det enkelte datterselskaps egenandel. Begrepet kontoordning/ -forsikring henspeiler på det faktum at forsikringsselskapet oppretter en egen konto for konsernet, hvor det føres skader som overstiger datterselskapenes egenandel, men samtidig bare den andel som befinner seg innenfor morselskapets avtalte egenandel. I tillegg til skader og renter for forskjellen mellom premiebetaling og skadeutbetaling, avregnes andel forsikringspremiebeløp og et administrasjonsgebyr til forsikringsselskapet på denne kontoen. Denne kontoen er juridisk sett ment å tilhøre morselskapet i konsernet og ikke forsikringsselskapet. Kontoen er imidlertid underlagt omfattende kontraktsrettslige begrensninger og administreres av forsikringsselskapet. Morselskapet i konsernet har ikke anledning til å foreta noen form for «uttak» fra kontoen. Kontoordninger ligger et sted midt mellom tegning av direkte forsikring i et ordinært forsikringsselskap og tegning av forsikring i et eget captive. Gjennom kontoordninger tilbyr forsikringsselskapene løsninger som kunden ellers bare kunne oppnådd ved hjelp av et eget captive, eksempelvis kun belastning av egne skader, finansavkastning på cash-flow og premiefastsettelse utelukkende basert på egen skadehistorikk. Et vesentlig moment når forsikringsselskapene tilbyr et slikt produkt er de skattemessige effekter, ved at forsikringstaker normalt krever fradrag også for den andel av forsikringspremien som henføres til kontoforsikringen. Det kan stilles spørsmål ved lovligheten av en rekke kontoordninger, hvor forsikringsvirksomhet i form av forsikringsrisiko overtas av andre enn forsikringsselskaper. Kredittilsynet har i brev 19.5.2005 og 21.4.2006 til skadeforsikringsselskapene uttalt at slike kontoordninger ikke kan aksepteres for obligatoriske (lovpliktige) tredjemannsforsikringer etter yrkesskadeforsikringsloven eller BAL, som følge av at kunden (arbeidsgiver, bedriften mv) ikke (fullt ut) har gjennomført sin plikt til å tegne forsikring.