Betegnelse på et begrep som definerer den tidsmessige inntreden av et skadetilfelle. Konstateringstidspunktet er normalt avgjørende for om skaden eller sykdommen blir omfattet av den aktuelle erstatnings- eller refusjonsordningen. Konstateringstidspunktet inngår i anvendelsen av det såkalte skadevirkningsprinsippet, det vil si at skaden eller sykdommen skal anses å ha inntruffet på det tidspunktet den ble konstatert. Et eksempel på anvendelse av dette prinsippet har vi i yrkesskadeforsikringsloven § 21. For et praktisk eksempel på bruk av prinsippet ved tinnitus (hørselstap) hvor hørselstapet var konstatert tidligere, mens tinnitus ble konstatert senere (etter inntreden av yrkesskadeforsikringsloven) har vi i Rt 2009 side 1427. Definisjonen av dette begrepet kan imidlertid ha forskjellig betydning også internt i samme lov, slik samme begrep benyttet i yrkesskadeforsikringsloven § 5 annet ledd er et eksempel på. Lovgivers valg mellom skadeårsaksprinsippet, skadevirkningsprinsippet (skadekonstateringstidspunktet) og claims made-prinsippet i forhold til yrkesskadeforsikringsloven § 5 er gjennomgått i NOU 1988:6 Erstatning og forsikring ved yrkesskade side 83 og i Ot prp nr 44 (1988-1989) side 70-71. Høyesterett har i to saker knyttet til løsemiddelskader tatt stilling til fortolkningen av § 21, se Rt 2000 side 1338 (Løvli-dommen). I førstnevnte dom fastslår Høyesterett at konstatering etter vanlig språklig forståelse innebærer at skaden eller sykdommen er fastslått som kjensgjerning. Høyesterett kom til at det må utvises en viss liberalitet i skadelidtes favør hvis det er tvil om når en skade eller en sykdom er fastslått. Konstatering før yrkesskadeforsikringslovens ikrafttredelse kan bare være aktuelt hvis det er rimelig klart at skaden eller sykdommen er påvist. Det er ikke noe krav at lege har konstatert skaden eller sykdommen, dersom skadelidte selv er klar over den. En mer eller mindre begrunnet mistanke kan ikke likestilles med at skadelidte har oppdaget skaden. Se også Skadeårsaksprinsippet, Skadevirkningsprinsippet og Claims made-prinsippet.

id:#1431
Opprinnelig forklart:
12.8.2010

Ajourført:

Forsikringsordboka.no - mye mer enn kun en ordbok

Adv Bjørnar Eilertsen – forsikringsspesialisten som står bak Forsikringsordboka.no kan bistå i alle typer skadesaker i forsikring; innbo-/bygningsskader, personskader, yrkesskader/-sykdom, trafikkuhell, pasientskader, ulykke, voldshendelser etc, reiseskader, ansvarsskader, rettshjelpsaker etc, enten du er dekket via en kollektiv forsikring (via arbeidsgiver, organisasjon etc) eller har privat forsikring.

Svært ofte kan du ha krav på større utbetaling enn det forsikringsselskapet vil utbetale eller har utbetalt til deg.

Visste du at...

Trenger du hjelp med din sak?

Bruk kontaktskjemaet og send en kort beskrivelse av hva du trenger hjelp til, så kommer jeg tilbake til deg ved første anledning. Det koster ingenting å få en førstegangsvurdering av om du har en sak eller ei.

Kontaktskjema

Ønsker du å vite hvordan jeg kan hjelpe deg? Les noen av kundehistoriene.

Tips meg gjerne om det er ord du savner forklaring på innen forsikring/pensjon, så skal jeg sa hva jeg kan gjøre.