Kjønnsdifferensiert forsikringspremie

Forskjellig pris på livs- og/ eller skadeforsikring hvor kundens kjønn innvirker på hvilken pris det er på forsikringstilbudet. Kjønn kan være den eneste faktoren som gir forskjellig pris, eller den kan være en av flere tarifferingsfaktorer som medvirker til forskjellig pris. Statistikk fra forsikringsselskapene viser at kjønn har betydning for risikoen for at en skade/ et forsikringstilfelle inntreffer. Kvinner har en markert høyere risiko enn menn for å leve lenger og å bli uføre, mens menn har en større risiko for å bli involvert i trafikkulykker. Likestillingsloven § 3 har et generelt forbud mot forskjellsbehandling av kvinner og menn. I vedtak av november 2000 (livsforsikring) i sak 91/ 1999 konkluderte Likestillings- og diskrimineringsombudet med at forsikringsselskapene i pensjonsforsikring har anledning til å legge vekt på påviselige forskjeller mellom kjønnene selv om det medfører forskjellige forsikringspremier for kvinner og menn. Likestillings- og diskrimineringsombudet fattet derimot i sak 89/ 2002 vedtak om at bruk av kjønn som faktor ved beregning av forsikringspremie i skade- og sykeforsikring er direkte diskriminering og i strid med likestillingsloven § 3. Likestillings- og diskrimineringsombudets avgjørelse ble påklaget til Likestillings- og diskrimineringsnemnda (tidligere Klagenemnda for likestilling) av Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) og en rekke skadeforsikringsselskaper i april 2003. Likestillings- og diskrimineringsnemnda fattet 21.1.2004 i sak 1/2004 vedtak om at bruk av kjønn som faktor ved beregning av premie til skade- og sykeforsikring er i strid med forbudet mot direkte diskriminering i likestillingsloven § 3, og må bringes til opphør. Bransjen ble gitt en frist på to år for gjennomføring. I vedtak 4.5.2005 avviste Likestillings- og diskrimineringsnemnda FNHs klage/ begjæring om utsatt iverksettelse. Forbudet mot å benytte kjønn som faktor ved premieberegning i skade- og sykeforsikring er derfor gjeldende rett pr i dag. Finanstilsynet har på forespørsel fra Finansdepartementet i brev 20.9.2004 vurdert om forsikringsvirksomhetsloven § 12-1 (FVL 1988 § 7-6) krever at forsikringsselskapene skal benytte kjønn som faktor ved premieberegningen, eller om hensynene bak bestemmelsen kan ivaretas ved bruk av andre faktorer. Av forsikringsvirksomhetsloven § 12-1 tredje ledd (skadeforsikring) og § 9-3 femte ledd (livsforsikring) følger et forbud mot såkalt kryssubsidiering. Manglende hensyntagen til kjønnsrelaterte forskjeller kan ifølge Finanstilsynet også støte mot dette kryssubsidieringsforbudet. For pensjonsforsikring er dette synet også fulgt opp av lovgiver ved rett til å benytte kjønn som faktor i premieberegning i kommunale pensjonsordninger i forsikringsvirksomhetsloven § 10-6, og i fellesordninger for premieberegning for pensjonsordninger med ytelsesbasert foretakspensjon følger samme rett av forsikringsvirksomhetsloven § 10A-4. Forsikringsvirksomhetsloven krever etter Finanstilsynets vurdering at forsikringsselskapene skal bruke kjønn som faktor ved beregning av premiene i de tilfellene hvor det foreligger tilstrekkelig statistisk grunnlag som viser at risikoen er vesentlig forskjellig for kvinner og menn, og der bruk av alternative faktorer ikke vil gi en riktig premieberegning. Selv om bruken av alternative faktorer vil gi en riktig premieberegning kan det imidlertid reises spørsmål ved om det er hensiktsmessig å bruke flere alternative faktorer for å erstatte faktoren kjønn. Det er Finanstilsynets oppfatning at selskapene også i slike tilfeller bør ha adgang til å benytte kjønn som tarifferingsfaktor. Dette synes å være forenlig med et revidert forslag av 24.9.2004 fra EU-kommisjonen til et direktiv om likestilling. Forslaget åpner for at medlemslandene kan tillate at kjønn benyttes som faktor ved beregning av premie dersom man har pålitelig oppdaterte og offentlig tilgjengelige statistiske data som begrunner ulike risikoer for menn og kvinner, se direktivets artikkel 5 nr 1 og 2. I klagesak 119/2005 fikk en kunde ikke medhold i at det var i strid med likestillingsloven § 3 at navneteksten som var påtrykket reiseforsikringsplastkortet var mannens navn, ettersom det var avhengig av hvem forsikringen var registrert på uavhengig av kjønn. I uttalelse nr 5/2006 har Likestillings- og diskrimineringsombudet kommet til at et vilkår i sykeforsikring som unntok graviditetsrelatert sykdom fra dekning under en sykeforsikring var i strid med likestillingsloven § 3. I lovforarbeidene til FAL i Ot prp nr 41 (2007-2008) på side 50 uttales det at slik prisdifferensiering ikke er å anse som forsikringsnektelse som omfattes av FAL § 3-10 (skadeforsikring) og FAL § 12-12 (personforsikring). Disse to bestemmelsene kan derfor ikke benyttes som grunnlag for å hevde at forsikringsselskapet prisdifferensiering basert på kjønn utgjør en ulovlig begrunnelse etter bestemmelsene. I brev 30.4.2007 til Finansdepartementet har Finansnæringens Hovedorganisasjon tatt opp spørsmålet om å gi særregler for forsikring for å avklare rekkevidden av tillatt prisdifferensiering etter kjønn og alder. I NOU 2009:14 punkt 16.7.2 har utvalget foreslått at spørsmålet om lovlig adgang til diskriminering i forhold til kjønn, alder mv utredes nærmere. I Prop 84 L (2009-2010) kapittel 11 ble det foreslått å lovfeste adgangen livsforsikringsselskapene har til å benytte kjønn som faktor ved premieberegning i en ny bestemmelse som er foreslått tatt inn i forsikringsvirksomhetsloven § 9-3a. Bestemmelsen ble innført som foreslått fra 4.6.2010. Det er ikke adgang til å bruke omkostninger knyttet til graviditet og fødsel som faktor ved beregning av enkeltpersoners premier og ytelser i forsikring, se likestillingsloven § 3. Dette følger også av Rådsdirektiv 2004/ 113/ EF av 13.12.2004 om likebehandling av kvinner og menn ved tilgang til varer og tjenester. I skadeforsikring og sykeforsikring gjelder imidlertid forbudet mot å benytte kjønn som faktor ved beregning av premien.