I pensjonsforsikring betegnelse på samordning av innkjøp av tjenestepensjoner for flere foretak. Innkjøpsordninger kan typisk opprettes gjennom avtale mellom foretakene eller gjennom avtaler mellom partene i næringslivet. Slike innkjøpsordninger inngår så avtale om kjøp av pensjonsprodukter fra livsforsikringsselskaper, banker og andre tilbydere. Slike innkjøpsordninger blir gjerne organisert som en interesseorganisasjon eller annen forening. I medhold av OTP-loven § 6 beholder foretaket styringsretten med dets pensjonsordning selv om foretaket overlater til interesseorganisasjon eller annen forening å inngå avtale med en pensjonsinnretning på sine vegne. Under slike ordninger bestemmer foretaket alltid selv ytelses- og innskuddsnivå. Videre er det pålagt at foretaket selv skal bestemme om ordningen utover alderspensjon skal omfatte for eksempel uføre- eller etterlattepensjon, hvilken investerings- og avkastningsrisiko ordningen skal ha mm. Foretaket er ifølge bestemmelsen ansvarlig overfor pensjonsinnretningen for innbetaling av tilskudd. NHOs frivillige innkjøpsordning for innskuddspensjon er den største innkjøpsordningen i det norske markedet i dag, og de oppnår betydelige kostnadsbesparelser for sine medlemmer. Andre måter å organisere et slikt samordnet innkjøp av tjenestepensjonsytelser er gjennom fellespensjonskasse og fellesordning i et livsforsikringsselskap.
Nettjuristen.no - Forsikringsordboka.no - Helseadvokaten.no - Jusboka.no

