Betegnelse på en erstatningspost i et personskadeoppgjør, som har hjemmel i skadeserstatningsloven § 3-1 annet ledd annet punktum. Erstatningsposten gir kompensasjon for inntektstap i form av tapt eller redusert evne til å utføre arbeid som naturlig hører med i et hjem. Erstatning for slik tapt hjemmearbeidsevne forutsetter at alle vilkår for erstatning foreligger, og det er følgelig erstatning for et konstruert inntektstap. Inntektstapet vil inngå som en erstatningspost både som (allerede) lidt hjemmearbeidstap og som et fremtidig hjemmearbeidstap. Erstatningsposten gir erstatningsmessig vern for tapt eller redusert evne til å utføre tradisjonelt husarbeid som for eksempel gulvrengjøring, vinduspussing, klesvasking, rydding, matlaging og barnepass. Videre omfattes hjelp til lekser, lek, oppfølging, samtaler i forhold til barnas individuelle behov/ alder mv. Det følger av Rt 1998 side 1916 (Martinsen-dommen) at også ytre vedlikehold av egen bolig omfattes, herunder også arbeid på hytte, landsted eller feriebolig. Også hagearbeid i form av gartnerarbeid, plenklipping og snømåking regnes som erstatningsmessig arbeid i heimen, se Rt 1999 side 1967 (Rott-dommen). Videre omfattes tapt evne til å gjøre innkjøp og andre husholdsærend, se Rt 1998 side 1916 (Martinsen-dommen). Ikke bare arbeid innenfor hjemmets fire vegger omfattes, og også naturlig transportfunksjon for barn som må kjøres til/ fra fritidsaktiviteter må normalt anses omfattet av dette begrepet, se Rt 1948 side 345 (Bredesen-dommen). Når det gjelder vedlikehold på bil og båt er dette ikke endelig avklart i rettspraksis, men tapt/ manglende evne til å foreta jevnlige dekkskifter etc inngår ofte i et slikt krav. Egen trening, samvær med venner og fritidsaktiviteter hjemme er ikke erstatningsmessig under hjemmearbeidstapet, men anses omfattet av ménerstatningen. Utgifter til dekning av personlig stell og pleie inngår ikke i hjemmearbeidstapet, da dette må erstattes som en merutgift etter skadeserstatningsloven § 3-1 første ledd, jf Rt 2002 side 1436 (Bråtane-dommen). Skadelidtes plikt til å omfordele oppgavene i medhold av tapsbegrensningsplikten/ innretningsplikten inngår som en fradragspost i denne modellens punkt 2. Tilsvarende vil støtte til kommunal hjemmehjelp og andre støtteordninger kunne gå til fradrag under denne posten. Erstatningen blir skjønnsmessig utmålt og det er ofte hensiktsmessig å benytte følgende fire-trinns modell:
- klargjøre hvilke gjøremål under arbeid i heimen som er tapt/ redusert (brutto hjemmearbeidstap)
- fastsette antall timer med behov for hjelp – (netto hjemmearbeidstap)
- verdifastsettelse på nettotapet – fastsette timepris med utgangspunkt i alternativutgiften til å dekke innleid hjelp (NOK 150-350)
- fastsette tapsperiodens lengde basert på en individuell vurdering
Modellen ble presentert og nærmere utdypet av dr. juris Morten Kjelland i hans særavhandling «Hjemmearbeideres erstatningsrettslige vern», Gyldendal Akademisk, 2002. For å ha krav på erstatning for tapt hjemmearbeidsevne kreves det ikke at skadelidte påføres faktiske merutgifter. Det følger av Høyesteretts dom i Rt 2000 side 441 (Kåsa-dommen) at denne erstatningsposten kommer i tillegg til tapt evne til å utføre arbeid i lønnet stilling. Tilsvarende er lagt til grunn i Rt 1965 side 1309 (Forus/ Larsen-dommen) (på side 1322-1322) og i Rt 1999 side 1382 (Hogstad-dommen). Erstatningsposten er ikke skattepliktig, se skatteloven § 5-15 første ledd, bokstav j) nr 6 og 7, og den skal derfor ikke bruttofiseres. Det skal likevel gjøres et tillegg for skatteulempe. I skadesaker som sorterer inn under standardreglene etter yrkesskadeforsikringsloven i forskrift om standardisert erstatning etter lov om yrkesskadeforsikring av 21.12.1990 nr 1027, er fremtidstapet av hjemmearbeidserstatningen inkludert i standarderstatningen for fremtidig inntektstap, og skal ikke utmåles i tillegg.
