Skriftlig dokumentasjon av hovedpunktene i forsikringsavtalen. Tidligere kalt polise/ forsikringspolise. Det obligatoriske innholdet i forsikringsbeviset i skadeforsikring er definert i FAL § 2-2. For kollektive skadeforsikringer gjelder det samme innholdskravet som til individuelle forsikringer, se FAL § 9-1, dog med tillegg av krav om forsendelse av beviset til samtlige medlemmer i den kollektive ordningen, se FAL § 9-4. I personforsikring (livsforsikring, pensjonsforsikring mv) er det fastsatt hvilket innhold et forsikringsbevis skal ha i FAL § 11-2. For kollektive personforsikringer gjelder det samme innholdskravet som til individuelle personforsikringer, se FAL § 19-1, dog med tillegg av krav om forsendelse av beviset til samtlige medlemmer i den kollektive forsikringen, se FAL § 19-4. I medhold av FAL § 20-3 er det åpnet for at elektronisk kommunikasjon av forsikringsbeviset oppfyller lovens krav til skriftlighet, forutsatt at den enkelte kunde uttrykkelig har godtatt dette. Det kreves et uttrykkelig informert samtykke, og det er ikke tilstrekkelig at en klausul om at selskapet kan anvende elektronisk kommunikasjon inntas i standardvilkår, eller at kunden benytter forsikringsselskapets nettsted hvor det selv er adgang til å hente slik informasjon ved hjelp av brukernavn og passordbeskyttet tilgang. Forsikringsbeviset er en bekreftelse på at avtale er inngått, og er ikke et verdipapir som kan omsettes eller pantsettes. Dette i motsetning til mange av de tidligere forsikringspoliser. Også betegnelse på ett eller flere bevis som er utstedt av forsikringsgiveren og finnes om bord på skipet i medhold av artikkel 6 i Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/ 20/ EF av 23.4.2009 om skipsrederes forsikring mot sjørettslige krav. Dette direktivet har EØS-komitéen vedtatt skal innlemmes i EØS-avtalen ved sin beslutning 12.3.2010. Forsikringsbeviset skal som et minimum inneholde følgende opplysninger:
- skipets navn, IMO-nummer og hjemsted
- skipsrederens navn og hovedforetak
- forsikringens type og varighet
- forsikringsgiverens navn og hovedforetak og, dersom det er relevant, forretningsstedet der forsikringen er tegnet.
Slikt forsikringsbevis skal forefinnes enten engelsk, fransk eller spansk, i tillegg til originalspråket.
