Fødselsnummer

Unikt identifikasjonsnummer bestående av fødselsdato og personnummer, til sammen 11 sifre. De første seks sifrene utgjør fødselsdatoen (ddmmåå), mens de siste 5 sifrene er personnummeret bestående av tre individsifre og to kontrollsifre. Det tredje sifferet i personnummeret skiller menn og kvinner hvor menn har oddetall og kvinner har partall. I medhold av personopplysningsloven § 12 kreves det at bruken er saklig begrunnet ut fra behovet for sikker identifisering, for å ha lov til å behandle fødselsnummeret. Det må være nødvendig for den behandlingsansvarlige å ha en sikker identifisering av de registrerte, og det å behandle fødselsnummeret må være nødvendig for å oppnå slik identifisering. Kan man oppnå tilfredsstillende sikkerhet ved å bruke for eksempel et kundenummer, løpenummer eller annen generert kode, har man ikke anledning til å benytte fødselsnummeret. Fødselsnummeret er egnet til identifikasjonsformål, men ikke til legitimasjonsformål. Forsikringsselskapenes tillatte bruk av fødselsnummer er regulert i konsesjonsvilkårene fra Datatilsynet. I skadeforsikring kan fødselsnummeret ikke innhentes ved generelle prisforespørsler, men kun ved avgivelse av bindende forsikringstilbud og ved tegning av forsikringsavtaler. I personforsikring kan fødselsnummer innhentes både ved prisforespørsel og ved tegning av forsikring. Fødselsnummeret kan ikke benyttes for å foreta kredittvurdering som ledd i risikovurderingen. Denne begrensningen i konsesjonsvilkårene i bruk av fødselsnummer i forbindelse med innhenting av kredittopplysninger ble påklaget av FNH på vegne av forsikringsselskapene, men Personvernnemnda fastslo denne begrensningen i sitt vedtak 1.6.2005 i klagesak 2004-08. Se også Personopplysningskonsesjon.