Enkemannspensjonsdommen

Norge ble felt i EFTA-domstolens avgjørelse 30.10.2007 i sak E-2/ 07: ESA (Efta Surveillance Authority) vs Norge om manglende likebehandling av enker og enkemenn i Statens Pensjonskasseloven. EFTA-domstolen kom til at den tidligere bestemmelsen i Statens Pensjonskasseloven § 34 første ledd andre punktum ikke var i overensstemmelse med kravene til likestilling i EØS-loven artikkel 69, samt Rådsdirektiv 79/ 7/ EØF av 19.12.1978 (krav til lik behandling av menn og kvinner i trygdespørsmål) slik det er inntatt i EØS-avtalens vedlegg XVIII, Rådsdirektiv 86/ 378/ EØF av 24.7.1986 (EUs likestillingsdirektiv), senere endret i Rådsdirektiv 96/ 97/ EF av 20.12.1996. Søksmålet dreide seg om bestemmelser i Statens Pensjonskasseloven som ga utvidede rettigheter til enker som var gift med menn som hadde blitt medlem av pensjonsordningen før 1.10.1976. Enkemenn som var gift med kvinner som ble medlem før 1.10.1976, fikk derimot pensjonen redusert hvis de hadde inntekt. Enkemannspensjonsdommen fra EFTA-domstolen krever at det gjennomføres likestilling for kvinner og menn for den del av pensjonsgivende tjenestetid som er opptjent etter 1.1.1994, som er tidspunktet da EØS-avtalen trådte i kraft for Norge. Det var også nødvendig med lovendringer i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv av 26.6.1953 nr 11, sykepleierpensjonsloven og samordningsloven. Norge brukte lang tid på å oppfylle dommen, og den aktuelle lovendringen ble først satt i kraft 1.2.2010 gjennom lov av 15.1.2010 nr 1 om endringer i lov om Statens Pensjonskasse og i enkelte andre lover. Etterbetaling til alle de omtrent 4.000 som har fått for lite pensjonsytelser er imidlertid ikke gjennomført, og Regjeringen varslet at dette heller ikke ville være ferdig før mot slutten av 2011. Dette var ikke akseptabelt for ESA, som i pressemelding 22.12.2010 varslet at de stevnet Norge på nytt for EFTA-domstolen, denne gangen for manglende oppfylling av tidligere dom. Det siste søksmålet fremstår som pinlig for Norge, og det er første gang ESA har måttet stevne en medlemsstat for manglende oppfylling av en dom fra EFTA-domstolen. ESAs beslutning er samtidig viktig for alle de enkemennene som er rammet av denne uretten og manglende oppfølgingen. Mange av disse har nådd en anselig alder, og flere av dem risikerer ellers å falle fra før de får gjennomført sine rettigheter til etterbetaling og bedre ytelser.