Begrepet ble innført i norsk lovgivning som følge av E-pengedirektivet 2009/ 110/ EF av 16.9.2009. E-pengeforetak er konsesjonsbelagt etter finansforetaksloven § 2-11 og gir gir adgang til både å utstede elektroniske penger og utføre betalingstjenester, og til å motta betalingsmidler fra kunder til bruk ved utførelsen av slike tjenester. Konsesjonstillatelsen kan avgrenses til å gjelde én eller flere av de tjenester som nevnt i finansavtaleloven § 1-5 første ledd. Et e-pengeforetak kan også gis tillatelse til å drive virksomhet som finansieringsforetak, med mindre hensyn til foretakets risikostyring og soliditet eller andre tilsynsmessige hensyn tilsier at slik virksomhet drives i eget foretak, se finansforetaksloven § 2-11 annet ledd. Innføringen av direktivet bidro til fremveksten av mobile betalingsløsninger som Appel Pay, Google Pay og Samsung Pay. Adgangen til å utstede elektroniske penger må ikke forveksles med utsteding (og mining) av ulike typer kryptovaluaer/ virtuelle valutaer som Bitcoin, Ethereum, Litecoin, Monero, Tether etc.
E-pengedirektivet ble senere oppdatert og ble fra 1.4.2019 erstattet av Betalingstjenestedirektivet Payment Services Directive 2 (PSD 2).
