Et forsikringsselskap som etter sine vedtekter overtar direkte forsikring eller gjenforsikring fra en nærmere angitt krets av forsikringstakere. Slike forsikringsselskaper blir i stor grad etablert og eid av store industribedrifter som alternativ til å forsikre seg i et tradisjonelt forsikringsselskap. Et captive blir også ofte kalt et egenforsikringsselskap, selv om dette ikke er et helt dekkende uttrykk på grunn av muligheten til også å forsikre eksterne definerte forsikringstakere. Et slikt captive kan etableres av et forsikringskonsern som et norsk selskap eller i utlandet som et utenlandsk selskap. Et captive kan være direkte eller indirekte forsikringsgiver. Når et captive driver direkte forsikring tegner morselskapet og/ eller andre selskaper i konsernet (eller fra den bestemte kretsen angitt i vedtektene) forsikringer hos sitt captive. Når captivet bare driver indirekte forsikring (reassuranse) tegner eieren forsikringene sine hos ordinære forsikringsselskaper i markedet, som så etter forhåndsavtale gjenforsikrer deler av risikoen hos kundens egenforsikringsselskap. Internasjonalt administreres ofte captives av konsulentfirmaer, enten frittstående eller tilknyttet meglere, som påtar seg det forsikringsfaglige arbeidet. Det hender også at et ordinært forsikringsselskap påtar seg å administrere captivevirksomheten for eieren. Et captive er ikke begrenset til kun å forsikre sine egne eiere. Kravet etter loven er at denne gruppen kan defineres til en nærmere angitt krets i vedtektene, se forsikringsvirksomhetsloven § 15-8. Finanstilsynet har hjemmel til i tvilstilfeller å vurdere om et selskap faller inn under denne bestemmelsen. Eksempler på slike captive er Norsk Hydro-konsernet sitt Industriforsikring AS, Statnett SF sitt Statnett Forsikring AS, Statoil-konsernet sitt Statoil Forsikring AS og Statkraft AS sitt Statkraft Forsikring AS.
Nettjuristen.no - Forsikringsordboka.no - Helseadvokaten.no - Jusboka.no
