Barns ansvar

Betegnelse på det rettslige erstatningsansvaret barn under 18 år kan pådra seg for egne handlinger og unnlatelser. Det følger av skadeserstatningsloven § 1-1 at barn plikter å erstatte skade som de volder forsettlig eller uaktsomt så sant det finnes rimelig når en tar hensyn til barnets alder, utvikling, utvist adferd, økonomisk evne og forholdene ellers. Bestemmelsen fastslår både et skyldansvar for barnet og en utmålingsregel som inneholder nærmere vilkår for når lemping av et erstatningsansvar kan være aktuelt. Spørsmålet om barnet har utvist erstatningsbetingende uaktsomhet skal vurderes adskilt fra utmålingen av erstatningen. Den tidligere nedre aldersgrensen på 14 år før barn kunne ilegges ansvar for egne skadevoldende handlinger, ble opphevet ved innføring av skadeserstatningsloven. Hovedmotivet for dette var å la barn selv være ansvarlig for egne forsettlig skadevoldende handlinger, herunder hærverk. Barn kan godt bli ansvarlig på annet grunnlag, og skadeserstatningsloven § 1-1 fastsetter bare reguleringen av det personlige skyldansvaret. Et barn kan i tillegg eller alene bli ansvarlig også for skader voldt av for eksempel egne dyr etter skadeserstatningsloven § 1-5. Bestemmelsen forutsetter en totalvurdering av de angitte momenter, og det stilles større krav jo eldre og utviklet barnet er. Av forarbeidene er det klart at barn under skolepliktig alder som hovedregel ikke kan bli ilagt et slikt skyldansvar, idet de ikke anses å ha evne til å opptre erstatningsbetingende uaktsomt (mangler skyldevne). Som følge av at skolepliktig alder nå er redusert fra 7 år til 6 år, må forarbeidene forstås slik at barn under 7 år som hovedregel ikke anses å ha skyldevne. Et eksempel hvor Høyesterett har vurdert graden av barns utviste uaktsomhet har vi i Rt 2003 side 433 har Høyesterett grundig gått gjennom forarbeidene, og frifunnet en 11-åring fra ansvar som syklist hvor en kvinne som gikk over vegen ble påkjørt. Se også Objektiv egenrisiko.