Barneerstatning

Betegnelse på det den utmålte erstatningen som personer som blir utsatt for en erstatningsmessig skade mens de er mindre enn 16 år tilkommer etter skadeserstatningsloven. I motsetning til annen utmåling av erstatningen er oppgjøret under barneerstatningen standardisert for postene ménerstatning og fremtidig inntektstap, hvor erstatningen utmåles avhengig av den skaderelaterte medisinske invaliditetsgraden, se skadeserstatningsloven § 3-2a, jf skadeserstatningsloven § 3-1 fjerde ledd. Erstatningen utgjør 40 ganger G(runnbeløpet) ved 100 % medisinsk invaliditet, og forholdsmessig mindre ved lavere invaliditetsgrader. Det ytes ingen barneerstatning etter bestemmelsen ved mindre enn 15 % medisinsk invaliditet, se skadeserstatningsloven § 3-2a. Den særlige adgangen man ellers har til å yte ménerstatning også ved lavere medisinske invaliditeter enn 15 % på grunn av skadelidtes individuelle forhold, har man ikke for ménerstatning som faller inn under reglene i skadeserstatningsloven § 3-2a. Det skal gjøres fradrag for forsikringsytelser som tilkommer barnet hvis den erstatningsansvarlige har betalt forsikringspremien for slike ytelser. Dette kan typisk være tilfelle for erstatningsansvar som kommuner blir ilagt for skader på skoleelever, hvor barnet også er berettiget til ytelser fra den pliktige elevforsikringen kommunen har tegnet i medhold av forskrift til opplæringsloven av 23.6.2006 nr 724 kapittel 8. Hvis det skadelidte barnet de siste to år før skaden har hatt en gjennomsnittlig arbeidsinntekt på 5 ganger G(runnbeløpet) eller mer, kan standarderstatningen forhøyes skjønnsmessig i det omfang det finnes rimelig, se skadeserstatningsloven § 3-2a fjerde ledd. For de øvrige tre erstatningspostene i en personskadeerstatning i form av lidt utgiftstap, fremtidig utgiftstap og lidt inntektstap, skal erstatningen utmåles etter de alminnelige regler i skadeserstatningsloven § 3-1. Høyesteretts dom i Rt 1997 side 1044 (Jensen-dommen) fastsatt at det er oppgjørsdagens grunnbeløp som skal legges til grunn ved utmålingen. I Høyesterettsdommen inntatt i Rt 2009 side 425 (Løff II-dommen) ble det avklart at standarderstatningen gir dekning for fremtidig inntektstap regnet frem til oppgjørstidspunktet, slik at det ikke blir snakk om erstatning av lidt inntektstap frem til utbetalingstidspunktet for barneerstatning etter skadeserstatningsloven § 3-2a. I Høyesteretts dom i Rt 2008 side 1336 (Løff I-dommen) har Høyesterett fastsatt at begrepet «på skadetiden» må forstås som tidspunktet da den skadegjørende handling/ begivenhet fant sted, og ikke først senere da skadevirkningene viste seg eller da skaden ble konstatert. Der hvor barn blir utsatt for flere selvstendige barneerstatningsberettigede skader fremgår det av Høyesteretts dom i Rt 1997 side 771 (Dani-dommen) at skadeserstatningsloven § 3-2a ikke gjelder for skade nr 2. Barnet har i et slikt tilfelle likevel krav på tilleggsménerstatning etter vanlige regler for den andre skaden. Disse to dommene er omtalt i artikler av professor dr. juris Nils Nygård i Lov og Rett, 1998 side 195 flg på side 223. Se også artikkelen om standardisert utmåling av erstatning til barn som skades før fylte 16 år av professor dr. juris Asbjørn Kjønstad i Lov og Rett, 2008 side 5. Se også Rt 2006 side 871 (Flerskade-dommen) hvor separasjonsprinsippet ved erstatningsutmåling av barneerstatning ble benyttet, slik at det ble sett bort fra grunnskaden og isolert vurdert hvilken medisinsk invaliditet den etterfølgende skadevoldende handling hadde påført skadelidte. Behovet for en reform av barneerstatningen er beskrevet av professor dr. juris Asbjørn Kjønstad i Tidsskrift for Erstatningsrett, 2008 side 1 flg. Reglene om standardisert barneerstatning etter skadeserstatningsloven § 3-2a kommer ikke til anvendelse på fremtidstapsberegningen hvis skaden skyldes slike personlige krenkelser (seksuallovbrudd, lovbrudd i familieforhold, utpressing, ran mv) som det er henvist til i skadeserstatningsloven § 3-3, jf skadeserstatningsloven § 3-3 siste punktum. Slike lovbrudd gir ofte grunnlag for oppreisningserstatning i medhold av skadeserstatningsloven § 3-5, men kan også gi fremtidig inntektstap og varig medisinsk invaliditet som berettiger ménerstatning, og slike tap skal i så fall utmåles etter de alminnelige regler i skadeserstatningsloven §§ 3-1 og 3-2, se også Høyesteretts dom i Rt 2001 side 105. Se også Elevforsikring og Separasjonsprinsippet.