Arvingenes rett til å tre inn i et erstatningskrav som på dødstidspunktet fortsatt består som uoppgjort. Dette kan bero på at kravet ikke er endelig avgjort ved domstolene eller ikke er oppnådd enighet om mellom den skadde og den ansvarlige skadevolder eller dennes forsikringsselskap. I Rt 2006 side 684 kom Høyesterett til at krav på erstatning for tap i fremtidig erverv etter yrkesskadeforsikringsloven ikke var gjenstand for arv da det verken var erkjent eller rettskraftig avgjort før skadelidtes død. Tilsvarende må gjelde personskadekrav etter alminnelig erstatningsrett. Tilsvarende må også gjelde fremtidig utgiftstap. Det følger av skadeserstatningsloven § 3-10 at krav på ménerstatning etter skadeserstatningsloven § 3-2 og krav om oppreisning etter skadeserstatningsloven §§ 3-5 eller 3-6 ikke overføres ved arv, så lenge det ikke er godkjent eller gjort gjeldende ved søksmål. Bakgrunnen er her at slike krav ikke er begrunnet i noe påført økonomisk tap, men er ment å gi skadelidte økonomisk kompensasjon for at hans livskvalitet på forskjellig vis kan være forringet som følge av en påført skade eller krenkelse. Det er mye som taler for at det tap skadelidte har hatt frem til dødsfallet, herunder lidt inntektstap og lidt utgiftstap, er noe arvingene trer inn i. For tingskadekrav må man legge til grunn at erstatningskravet går over på arvingene ved erstatningskravsinnehaverens død. Av samme grunn må tingskadeerstatningskrav som hovedregel kunne overdras fritt. Stillingen for formuestap bør antakelig være de samme som for tingskadeerstatningskrav, dog er løsningen noe usikker for enkelte typer av formuestap som har mye til felles med det som reguleres av skadeserstatningsloven § 3-10.
Nettjuristen.no - Forsikringsordboka.no - Helseadvokaten.no - Jusboka.no
