Årsakssammenheng

Betegnelse på et av grunnvilkårene som må til for at det skal kunne ilegges erstatningsansvar etter alminnelig erstatningsrett som følge av en ansvarsbetingende hendelse. Kravet om årsakssammenheng formuleres gjerne slik at det må foreligge adekvat årsakssammenheng mellom ansvarshendelsen og skaden/ tapet som rammer. Med adekvat siktes til at sammenhengen har vært/ burde vært påregnelig for skadevolder. De øvrige grunnkravene for å kunne ilegge erstatningsansvar etter alminnelig erstatningsrett er at det må være utvist erstatningsbetingende uaktsomhet og at det må foreligge et økonomisk tap. I norsk rett gjelder betingelseslæren som hovedregel. Hvis skaden er fremkalt av flere betingelser som hver for seg er nødvendig for at skaden/ tapet skal ramme, skal disse likestilles som årsaker til hele skaden, noe som innebærer at de ulike skadevolderne blir solidarisk ansvarlig, se prinsippet i skadeserstatningsloven § 5-3. Kun skadevoldende begivenheter som har vært så vidt vesentlig i årsaksbildet at det er naturlig å knytte ansvar til den, skal kunne ilegges erstatningsplikt (uvesentlighetslæren/ det modifiserte hovedårsakskravet). Den tidsnære dokumentasjonen tillegges størst vekt, se Rt 1998 side 1565 (på side 1570) og Rt 2010 side 1547. Skadevolder har bevisbyrden hvis det påstås en alternativ årsak til uførheten. I Rt 2010 side 1547 er denne bevisbyrden presisert til å gjelde i de tilfeller hvor de fire vilkårene for å konstatere årsakssammenheng mellom ulykken og skaden er oppfylt, men hvor skadevolder hevder at det likevel er en annen årsak til uførheten. Det vises i dommen til dommene i Rt 1999 side 1473 (på side 1479), Rt 2001 side 320 (på side 329) og Rt 2007 side 1370 (i premiss 38 og 64). Se også Bevisbyrde. Skadevolder har ansvaret for eventuell særlig sårbarhet hos skadelidte, det vil si at skadevolder «må ta skadelidte som hun er». Se også Betingelseslæren og Uvesentlighetslæren.