Antiseleksjon

Betegnelsen på den effekt som oppstår blant en gruppe forsikrede (gruppeforsikring eller flere individuelle forsikringer) når risikoen blir dårligere enn det på forhånd beregnede gjennomsnitt. Antiseleksjon kommer av at forsikringen tiltrekker seg en større andel av den dårlige del av en forsikringsgruppe enn gjennomsnittet av gruppen forsikringen var beregnet å gjelde for. Dette er et eksempel på et generelt problem i forsikringsnæringen som består i asymmetrisk informasjon. Asymmetrien består i at forsikringskundene sitter på mer (presis) informasjon enn forsikringsselskapet som skal ta en økonomisk veddemål på risikoen ved å prise denne. Et illustrerende eksempel kan være forskjellen mellom en forsikringskundes kunnskap om egen helse og helsemessige svakheter, i forhold til hva forsikringsselskapet får vite ved tegning av en uføre- eller livsforsikring. Moralsk hasard og Antiseleksjon er de to sentrale forklaringsvariablene for slik asymmetri i forsikring. Antiseleksjon blir også kalt problemet med ugunstig utvalg. En illustrasjon av ytterpunktet i slik asymmetrisk informasjon representerer forbudet i bioteknologiloven § 5-8 første og annet ledd mot at (blant annet) forsikringsselskaper får innsyn i opplysninger om en person som er fremkommet ved genetiske undersøkelser, eller ved systematisk kartlegging av arvelig sykdom i en familie. Den dagen det blir systematisk mulig for forsikringskundene å ta en slik genetisk undersøkelse, uten at forsikringsselskapene har lov til å få innsyn i dette, vil dette relativt raskt kunne innebære en antiseleksjon i forsikringsporteføljen. Kunder som ved slik test får kunnskap om at de med en forhøyet grad risikerer å bli rammet av bestemte lidelser, vil naturlig søke forsikringsdekning for nettopp dette. Dette resulterer i en opphopning av «dårlig risiko» innenfor de aktuelle produktene. Når forsikringsselskapet ikke får innsyn i denne faktiske forhøyede risikoen, og ikke har lov til å spørre kunden ved tegning av forsikringen om genetisk undersøkelse er foretatt, vil forsikringsproduktene neppe kunne være økonomisk levedyktig. Forsikringsselskapet vil erfare dette ved at de vil måtte kreve stadig høyere premie fra kundene, og snart erfare at de som faktisk har lavere risiko enn snittet vil falle fra på grunn av at de snart vurderer premien som for høy. Dermed blir dette snart en selvforsterkende effekt som fjerner lønnsomheten i produktet. Se også Asymmetrisk informasjon og Moralsk hasard.