Betegnelse på en rettslig figur/lære i erstatningsretten hvor den som frivillig har utsatt seg for eller innlatt seg med en risiko, kan tape hele sitt erstatningskrav. Aksepten i denne læren er et hypotetisk element hvor den skadde ved konkludent adferd har samtykket til risikoen og den nærliggende faren for skade. Læren om aksept av risiko er avvist i lovforarbeidene til yrkesskadeforsikringsloven, se Ot prp nr 44 (1988-1989) side 65. Utenfor yrkesskadeforsikringsloven er det noe uklart hvor langt læren rekker. Ved flyttingen av bestemmelsen om skadelidtes medvirkning fra gml strl ikrl § 25 til skadeserstatningsloven § 5-1 i 1985, tok Stortinget opp spørsmål om aksept av risiko. Justiskomitéen fjernet setningen som lød at erstatningen kunne settes ned eller falle bort hvis man måtte anses å ha avfunnet seg med risikoen for skade, med begrunnelse at aksept av yrkesrisiko neppe var i overensstemmelse med nåtidens rettsoppfatning. Høyesterettsdommer som alle avviser Aksept av risiko-synspunkter for yrkesrisiko er Rt 2000 side 1614 og Rt 1990 side 829 som avviser Aksept av risiko-synspunkt for dugnadsarbeid. I Rt 2006 side 1642 kom Høyesterett til at en profesjonell fotballspiller hadde krav på å få godkjent sin yrkesskade etter at en kraftig takling bakfra medførte skiveutglidning i ryggen og avslutning av karrieren som fotballspiller, men uttaler samtidig at en vesentlig del av denne risikoen faller utenfor yrkesskadedekningen idet skadene er et resultat av ordinært utført arbeid. Dette i tråd med at aksept av risiko normalt har et visst gjennomslag i sports-/ idretts- og fritidsaktiviteter og selskapeligheter. Konstruksjonen Aksept av risiko kan falle bort som følge av umyndighet, svik, tvang og uredelighet. Også betegnet egenrisiko.
Nettjuristen.no - Forsikringsordboka.no - Helseadvokaten.no - Jusboka.no
